TV2Nettavisen

Hva skal du med situps, John?

Av Thomas Enger - 16.nov.2006 @ 10:15

Av og til lurer jeg på hva John Carew tenker på.

John Carew kunne etter onsdagens 1-1-kamp i Serbia fortelle at han hadde trent ekstra mye situps og pushups i det siste. Hva i huleste skal han med det?

En Carew i toppform er en ressurs i enhver klubb i Europa. Det bør det ikke herske noen som helst tvil om. Ei heller at jeg er en stor fan av vår kraft-Carew. Jeg har tidligere i denne spalten omtalt Lørenskog-tårnet i rosende vendinger, fordi han er så rask, så sterk og så vanskelig å håndtere for en hvilken som helst motstander. Derfor kan Norge leve med at han ikke scorer så voldsomt ofte, fordi han gjør så mye annet som er bra for laget.

Men det jeg ikke fatter, er hvorfor han ikke trener mer på de tingene han er dårlig på. Jeg skal ikke påstå at jeg kjenner hans personlige treningsopplegg til punkt og prikke, men er det én ting han ikke trenger mer fokus på, så er det styrke. Det har han. I bøtter og spann. Og han har tidligere sagt at han ikke trener så mye på avslutninger. Når han er i form, så sitter det, liksom.

Men det Carew ikke har så voldsomt mye av, er avslutningsteknikk. Nå banket han riktignok inn en perle av et mål mot Serbia, men jeg har sjelden en følelse av at nettkjenningene hans er et resultat av ferdigheter. Ofte er det mer snakk om flaks. Og basisferdighetene hans med ball kan til tider se ganske klønete ut.

Målet mot Serbia kunne for meg virke som et tilfelle av "nå brenner jeg til og håper den går inn". Han kikket ikke opp på keeperen før han fyrte løs. Og ballen kunne like gjerne ha gått over eller utenfor, som inn.

Så hvorfor trener du ikke mer på avslutninger? Hva skal du med en situp eller to til, John? Hvorfor følger du ikke Ole Gunnar Solskjærs eksempel og terper avslutning etter avslutning etter avslutning, fra ulike vinkler, med mann i ryggen, på en-touch inne i boksen, fra 15 meter, 20 meter, fra skrått hold – hver dag?

Jeg tør påstå at det ikke er så mye som skal til før du blir en garantist for 20-25 ligamål i Lyon – eller hvilken klubb du enn måtte befinne deg i - hver sesong. Det er du ikke nå. Til det kommer målene altfor sjelden, og jeg tviler sterkt på at det er tilfeldig.

Det er fint å holde ved like det man er god på, men man må terpe på det man ikke kan. Så dette er en bønn og en oppfordring i all vennkapelighet: Kom deg foran mål, John. Det er der du hører hjemme.

Ikke på helsestudio.


Bill.mrk: "Stilling ledig"

Av Thomas Enger - 14.nov.2006 @ 10:09

Blir man en bedre trener av å få sparken?

Listen over sparkede fotballtrenere i Tippeligaen i årets sesong ble enda lenger mandag. Bare etter serieslutt har tre trenere fått beskjed om at den jobben de har gjort i år, ikke har vært god nok. Verken Frode Grodås, Arild Stavrum eller Uwe Rösler har gått fra jobben frivillig, men de har enten ”kommet til enighet” eller forhandlet fram en ”avviklingsavtale” med sine eks-arbeidsgivere.

Men veien ut i arbeidsmarkedet, som for de aller fleste arbeidssøkende fortoner seg som et mareritt, er sjelden det for sparkede fotballtrenere. Svært ofte får de nye jobber igjen kort tid etterpå, hvis de da ikke vil ta en pause for å "tenke over hva de skal gjøre framover".

Fotballtrenere har en merkelig posisjon i arbeidsmarkedet. Det er en vanvittig krevende jobb, det er ingen i tvil om, og det er selvfølgelig en fordel å oppnå gode resultater. Men slik det har blitt, ser det ut til å være mer enn nok med en bra CV. Har man vært her eller der, virker det ikke å spille så veldig stor rolle hva man har gjort mens man har vært der. Får man sparken, betyr det som regel bare at man blir ledig for andre potensielle arbeidsgivere. Det tar i hvert fall ikke lang tid før vedkommendes navn blir koblet til ledige stillinger.

Men hvis de har fått sparken - er det noen grunn til å tro at de skal gjøre det så veldig mye bedre andre steder? Eller er virkeligheten simpelthen den at vi kort og godt ikke har nok gode trenere å ta av?

Det snakkes alltid om resultater etter at klubbledelsen har evaluert satsingen. Når de så tar konsekvensen av de svake resultatene, og går ut på markedet for å finne nye trenere, virker det imidlertid som om klubbene er mer opptatt av å hente inn NAVN, som resultatmessig kanskje ikke har spesielt mye å vise til, snarere enn personligheter som passer inn i klubbenes visjoner for fremtiden.

For listen i fotball-Norge er lang over trenere som enten har fått sparken eller som ikke har fått fornyede kontrakter (i praksis er det ikke så veldig stor forskjell). Tom Nordlie, som for tiden vel må sies å være Norges mest ettertraktede trener, har måttet forlate både Sandefjord, Vålerenga og Start i unåde. Han frelset Viking i høst, og tygger for tiden på et tilbud om mer permanent arbeid i Stavanger, men han er også en brennhet kandidat som Uwe Röslers etterfølger i Lillestrøm.

Ivar Morten Normark fikk det ikke til på øverste nivå med Aalesund, og ble raskt hentet til Tromsø. Der gikk det også rett vest, og nå er han trener for samelandslaget. Per Joar Hansen tok konsekvensen av dårlige resultater med Rosenborg, men trener nå Aalesund. Jan Halvor Halvorsen har vært i både Byåsen, Sogndal, Start og svenske GIF Sundsvall, og er nå i Notodden. Hallvar Thoresen har vært i både Frigg, Strømsgodset, Brann, Hønefoss og Lillestrøm (som hjelpetrener) uten nevneverdig suksess. Nå er han U21-trener på oppsigelse før han forsvinner til en jobb som sportssjef i Odd Grenland.

Der har han for øvrig Gaute Larsen i trenerteamet, som fikk sparken i Stabæk. Harald Aabrekk har blant annet vært i Tromsø, Brann og Haugesund. Nå er han i Vålerenga, rett nok ikke som hovedtrener. Arne Erlandsen fikk ikke ny kontrakt med Lillestrøm, forsvant til IFK Göteborg, der han på grunn av manglende satsing fra ledelsen valgte å trekke seg tidligere i år. Mandag ble han ansatt som ny trener i HamKam.

Og listen er lenger enn som så.

Men det aller beste man kan gjøre dersom man har fått sparken som trener, eller selv har forlatt vervet, er å bli ekspertkommentator på TV. Da Nils Johan Semb fratrådte som landslagstrener i 2003, begynte han etter hvert i TV 2. Der har han nå opparbeidet seg en fremragende status, og hans navn blir nevnt i alle mulige sammenhenger når klubber har sparket en trener og er på jakt etter en ny.

Det er med andre ord ingen grunn for verken Frode Grodås, Arild Stavrum eller noen av dere andre som har fått sparken i år, til å være bekymret. Det vil alltids være klubber som tror at dere kan utrette store ting neste år. Eller neste år der igjen.

Hvis ikke er det alltids en plass i tv-ruta.

Jeg savner en mer strategisk og langsiktig tankegang blant de norske eliteklubbene. Det er ikke mange som våger å satse friskt på unge og fremadstormende trenere, og som aksepterer at resultatene uteblir i en sesong eller to. Det er antakelig for fristende å hente inn NAVN når kravene om resultater - på kort sikt - er så fremtredende som de er. Og når altfor mange har ambisjoner om gull, vil noen nødvendigvis se tilbake på sesongen med skuffelse. Da er også veien til drastiske tiltak faretruende kort.

Man skal heller ikke glemme to ting til: Det er fotballspillere som vinner trofeer, ikke trenere. Det er fotballspillere som må sette filosofi ut i praksis, og de må derfor ikke fraskrives ethvert ansvar. Og det er nå engang slik at klubbledelsen ansetter både trenere og spillere.

Så kanskje det er der skoen trykker? At det er altfor mange inkompetente ledere der ute?

Det er i hvert fall et relevant spørsmål.


Årets bragd

Av Thomas Enger - 06.nov.2006 @ 12:19
Det bør ikke herske mye tvil om hva som var årets prestasjon i årets Tippeliga.

Var det en avis eller en ekspert i dette landet som IKKE tippet Sandefjord på nedrykksplass før sesongen? Det er mulig noen av lokalavisene eller andre som følger Sandefjord tett, var hakket mer optimistiske enn resten av oss, men refrenget var i hvert fall entydig. Sandefjord skulle havne på 14. plass. Det var ingen som helst tvil om den saken, og folk som mente noe annet, var enten inhabile eller smågale.

Sandefjords trener Tor Thodesen sa til Nettavisen før seriestart at han skulle klippe ut alle tabelltipsene som omtalte Sandefjord som dumpekandidat nummer én. Han skulle printe ut vårt. Og nå er det han som sitter og humrer over kaffekoppen mens han nyter vissheten om at ekspertene tok feil, og at det blir Tippeliga-spill også neste år.

Jeg har fått mye tyn fra min sandefjordske svoger i løpet av Tippeliga-året 2006, siden Nettavisen var blant mange aviser som dømte Sandefjord nord og ned. Jeg tror faktisk samtlige i sportsredaksjonen hadde Sandefjord på 14. plass. Vi var åtte stykker som delte den oppfatningen.

Det var flere grunner til det. Laget virket ikke, på papiret, nevneverdig forsterket. Thodesen & co hadde vært aktive på overgangsmarkedet, men det var enten spillere ingen hadde hørt om, eller spillere som kanskje hadde sett sine beste dager i andre klubber. Manglende offensiv slagkraft var kanskje den viktigste årsaken til at vi trodde Sandefjord ville få det tøft.

Det var før Andreas Tegström tok Tippeligaen med storm, og det var før Tommy Knarvik våknet til live igjen. Med poengene vokste selvtilliten og troen på at dette kunne gå. Og nå er til og med en fornyet kontrakt i Tippeligaen kronet med en cupfinale. 

Det er det bare å ta av seg hatten for. Gratulerer Tor Thodesen og Sandefjord. Intet mindre enn imponerende.

Jeg har tidligere i dette forumet uttrykt min forbauselse over hvor bastante enkelte kan være, og ikke minst er, når det gjelder tipping av resultater og tabellplasseringer. Det ligger jo i selve ordet å tippe. Man vet jo ingen ting. Men mange mener likevel å vite at de vet. For hvor dumme var vi ikke da vi tippet at Tromsø skulle slå Brann på Alfheim tidligere i høst? Og hvorfor i alle dager skulle Stabæk bli noe bedre enn nummer 12? Og man var vel rett og slett dum i hodet hvis man trodde at Sandefjord kunne hamle opp med Rosenborg i cupens semifinale? Eller at HamKam kunne slå samme lag på Lerkendal tidligere i sesongen?

Hvalfangst-laget vant 5-2, mens nedrykksklare Kamma scoret tre ganger uten at Høgmos menn fant nettmaskene.

Fotballen er med andre ord så rund den kan få blitt. Og det er det mange som glemmer av og til.

Så til både svoger og hele Sandefjord: Ja, vi tok feil. Men vi hadde rett plassering både på Rosenborg, Vålerenga, Start, Tromsø og HamKam. I en verden der et selvmål, en dommeravgjørelse eller en feiltreff fra eller til kan være forskjellen på et lags eksistens på det øverste nivået eller ikke, er kanskje ikke 5 av 14 så aller verst allikevel...

Det er uansett bare å glede seg til april. Da tipper vi Sandefjord på nedrykk igjen. Kanskje.

:-)

november 2006
ma ti on to fr
    1 2 3 4 5
6
7 8 9 10 11 12
13
14
15
16
17 18 19
20 21 22 23 24 25 26
27 28 29 30      
             
hits