TV2Nettavisen

Skal det lønne seg å jukse?

Av Thomas Enger - 27.sep.2007 @ 11:56

Skal vi bare akseptere at det lønner seg å jukse i fotball? Eller skal vi gjøre noe med det vi faktisk kan gjøre noe med?

Arild Sundgot er på alles lepper dagen etter cupsemifinalen på Åråsen. Eller rettere skrevet: handsen hans i forkant av 2-0-målet er det. For det var ingen tvil om at Arild Sundgot jukset seg til å komme i en gyllen scoringsposisjon, en mulighet han også tok vare på og sørget for at Lillestrøm gikk til pause med 2-0 mot Stabæk.

Ingen er i tvil om det var fair play eller ikke. TV-bildene avslørte det for oss. Arild Sundgot innrømmet også i etterkant at han hadde brukt hånda (noe annet ville vært meningsløst).

Fotball generelt er i stadig økende grad blitt et spill der man får betalt for å jukse. Man filmer seg til straffespark, man later som om man er skadet for å trekke ut tiden, og man tyr til mange mer eller mindre ufine triks for å få motstanderen ut av balanse. Jeg sier ikke at vi må avskaffe alt, for det vil være umulig og stikk i strid med fotballens og menneskets natur.

Jeg mener dog at vi bør gjøre noe i de tilfellene hvor det faktisk er mulig og hvor vi faktisk har teknologien til det.

Norsk fotball er, etter min mening, tjent med å ha et system for å etter- og overprøve dommerens avgjørelser i situasjoner som er så til de grader avgjørende for et resultat i en kamp. Jeg snakker altså om en form for overvåking som gjør at det ikke er tilfeldigheter som avgjør om dommeren får det med seg eller ikke. Dommeren har ikke mer enn et nanosekund på seg til å ta en avgjørelse - hvis han i det hele tatt ser situasjonen. Og når en ball så vidt passerer målstreken - og dommeren ikke ser det - så kan han jo ikke dømme mål. Selv om det var mål. Eller når et mål blir annullert fordi det var offside - når reprisen etterpå viser at det faktisk ikke var det.

Jeg er en tilhenger av videodømming. Ikke i alle tilfeller. Ikke hele tiden. Men i situasjoner som potensielt sett kan avgjøre hvilket lag som får tre poeng og hvem som drar tomhendte hjem.

I tennis begynte de for ikke så lenge siden med HawkEye-teknologien. På Tippeliga-arenaene er det haugevus av tv-kameraer som fanger opp hver bevegelse, hvert spark på ballen, på samtlige kamper. Det er fullt mulig å lage et system der tv-selskapene som har rettighetene, kan stille sine bilder til rådighet for en uhildet jury bestående av en - si - to-tre kompetente personer som kan komme til enighet om en kontroversiell episode.

Det er ikke altfor vanskelig å få til. Ikke trenger det å være spesielt tidkrevende heller.

Det jeg liker med tennisens system, er at spillerne har anledning til å gjøre tre såkalte challenges i løpet av et sett. Ikke hundre. De kan altså be om at teknologien blir tatt i bruk for å avgjøre om en ball er inne eller ute - altså hvem som vinner poenget.

Det kan i enkelte tilfeller være helt avgjørende for kampens utfall, slik en scoring kan være det i fotball.

Så hvorfor ikke la begge lag få muligheten til å gjøre tre - eller to eller en - såkalte challenges i løpet av en kamp i episoder der de mener det er påkrevd? Det vil ikke være ofte i en kamp, sannsynligvis og kanskje ikke nødvendig i det hele tatt. Men av og til. Når dommeren er usikker. Eller kanskje det er bedre å la dommeren selv få anledning til å stoppe spillet i de situasjoner hvor han føler at han trenger hjelp, når han ikke har øyne selv eller hjelp fra assistentdommerne til å avgjøre en episode på mest mulig korrekt vis?

Det er et forslag. Om ikke noe annet.

Angående Sundgot: Jeg er ikke av den oppfatning at han skulle ha stoppet opp og sagt "Sorry. Her gjorde jeg noe jeg ikke burde ha gjort" - selv om det hadde vært forbasket fint om han gjorde det. Jeg kan forstå hvorfor han ikke gjorde det. Det går så ekstremt fort i slike situasjoner, man handler instinktivt og refleksartet, man har 200 i puls og man blir tiljublet av flere tusen tilskuere i etterkant av en scoring. Det er ikke lett, når det står så mye på spill som det gjorde for Lillestrøm onsdag kveld, å da jogge bort til Terje Hauge i etterkant og innrømme unfair play.

Men jeg går ut fra scoringen smakte surt. Og at den gjør det den dag i dag og hver dag fram til cupfinalen senere i høst. Jeg håper og tror at Arild Sundgot la seg onsdag kveld og ikke var helt fornøyd med seg selv.

Det er, om ikke noe annet, en mager trøst at det beste laget vant kampen.


Ti grunner til Brann-gull

Av Thomas Enger - 17.sep.2007 @ 12:47
Her er ti grunner til at Brann vinner serien i år.

Det er seks serierunder igjen av årets Tippeligasesong. Søndagens resultater bød på en stor overraskelse i form av Lillestrøms hjemmetap mot Tromsø, og Brann kunne kose seg til en etter hvert komfortabel 4-0-seier over Fredrikstad.

Laget har nå seks poengs ledelse ned til neste lag på tabellen. Selv de som hater Brann, har antakelig innsett at bergenserne endelig tar sitt første seriegull siden 1963 - selv om det altså er 18 poeng igjen å spille om.

Jeg forsøker meg på noen sentrale punkter som jeg mener gir grunn til å tro at Brann vinner serien.

  1. Brann leder altså serien med seks poeng når det gjenstår seks kamper å spille. Aldri tidligere har et lag ødelagt for seg selv med et slikt forsprang så nær sesongslutt. Rent statistisk skal det altså mye til.
  2. Brann har tatt over etter Rosenborg med å ha den beste og den bredeste spillerstallen i Tippeligaen. Bergenserne tåler skader i alle ledd i laget uten å bli svekket nevneverdig. Både Martin Andresen og Thorstein Helstad har vært skadet i høst uten at gulltoget har mistet fart.
  3. Brann har Tippeligaens beste sentrallinje i Håkon Opdal - Kristjan Örn Sigurdsson - Martin Andresen -  Thorstein Helstad.
  4. Håkon Opdal er Norges beste keeper i øyeblikket.
  5. Offensivt har Brann kapasiteter ingen andre lag i Tippeligaen har mulighet til å matche. 2. omgangen mot Fredrikstad var en oppvisning i presist, hurtig og effektivt angrepsspill.
  6. Brann har kvittet seg med elementer i spillergruppen som skapte støy. Nå har bergenserne en harmonisk spillertropp som alle trekker i en og samme retning - mot gull.
  7. Brann forsterket laget ytterligere i sommer. Og Hassan El Fakiri og Azar Karadas har allerede vist seg å være verdt investeringene.
  8. Brann har matchvinnere i samtlige lagdeler. Opdal har en reaksjonsevne som få andre kan matche, Sigurdsson er i konstant toppform og avverger den ene store sjansen etter den andre, Martin Andresen har vært meget stabil i hele høst og bidrar både offensivt og defensivt med sin smittende entusiasme, mens Thorstein Helstad scorer og scorer og scorer.
  9. Erfaring. Brann hadde ti poeng til gode på Rosenborg før høstsesongen tok til i fjor, men skuslet vekk alt. Det lærte de mye av. De gjør neppe samme feil igjen.
  10. Publikum. Det er en trøkk i Bergen by nå som aldri før, og tilskuerne gir sine helter en enorm støtte som blir viktig i sesongavslutningen.

Faens fantomsmerter

Av Thomas Enger - 12.sep.2007 @ 23:03
Grekerne kan ha så mange guder de bare vil. Jeg er pokker så glad jeg er norsk.

NORGE-HELLAS 2-2: Norge tok ett poeng hjemme mot Hellas onsdag kveld, en kamp de fleste nordmenn vil huske med glede og varme. Det var noe så sjeldent som en fantastisk god fotballkamp, på Ullevaal Stadion, der Norge under Åge Hareide tidligere er blitt kritisert for å levere under pari. I hvert fall rent underholdningsmessig.

Onsdag kveld var det Norge som satte premissene. Det var Norge som styrte kampen i så godt som samfulle 90 minutter. Vi fikk se en norsk venstreside slik den er ment å fungere, med John Arne Riise og Morten Gamst Pedersen i herlig, farlig samspill, og Riise kronet sågar verket med sitt fantastiske mål i 1. omgang.

Rett og slett nydelig. Det var like vakkert som det var viktig. For det betydde 2-2, og Norge kunne gå ut etter pause og jage seiersmålet.

Og som de jaget. Det var ikke snakk om å legge seg bak, håpe på feil hos grekerne eller håpe at kontringsmulighetene skulle oppstå ut av det blå. Norge trykket på, vant cornerstatistikken hele 13-1, og med litt mer trøkk foran grekernes keeper i 2. omgang, så kunne det ha blitt flere norske mål også.

Grekerne skapte lite, men når de først besøkte den norske banehalvdelen, så ble det farlig. To ganger smalt ballen i treverket, den siste gangen på overtid, så alt i alt skal vi ikke deppe for mye over at en fantastisk norsk fotballkveld ikke ble perfekt.

Men det var sannelig ikke mye om å gjøre.

Selv om det var en glede å være til stede på Ullevaal Stadion onsdag kveld, er det likevel vanskelig å la være å tenke på hvor deilig det er å være norsk - og ikke gresk. Eller født på kontinentet i det hele tatt, der man blir oppfostret til å forsøke det sleipe, til å jukse, til å påvirke dommeren til å tolke en kroppsbevegelse som om spillerne er blitt utsatt for drapsforsøk med 24.080 tilskuere som vitner. For ikke å snakke om alle der hjemme i tv-stua.

Jeg hater det. Simpelthen hater det. Spillere som legger seg ned når de ikke er skadet. Spillere som blir liggende og velte seg i smerter - når smertene ikke finnes.

Tomålsscorer Kyrgiakos, keeper Chalkias eller Georgios Samaras. Det var sikkert flere også. Alle forsøkte de å svindle seg til enten norske gule kort eller frispark i gunstige posisjoner. Jeg nøler ikke med å kalle dem svindlere, og jeg skulle gjerne sett et regelverk som slo hardere ned på slikt tøys. En ting er gule kort for filming - noe helt annet er når de blir liggende og vri seg - som for liksom å få aksept for fantomsmertene sine - helt til banemannskapet kommer for å gi dem livreddende førstehjelp. Da spretter de opp. 

Nei. Jeg er glad jeg er norsk. Vi driver - heldigvis - lite med sånt her. Blir det et hverdagsfenomen også i norsk fotball, så skal jeg slutte å følge med. Det er et løfte og en garanti.

Men la svindlere være svindlere. La oss heller kose oss med at vi leverte en av våre beste landskamper, selv om det ikke ble full pott og et sjumilsskritt nærmere EM. Vi sakket ikke akterut heller, og vi har fortsatt mulighet til å avgjøre dette selv.

Alt vi trenger å gjøre, er å vinne tre fotballkamper. På rad. Det er ikke sikkert vi trenger det heller, men det vil garantere oss EM-billett. 

Så det er bare å glede seg til en enormt spennende høst.

EM-håpet lever. I høyeste grad.

Rykk tilbake til Start

Av Thomas Enger - 05.sep.2007 @ 12:59
Den viktigste årsaken til at Stig Inge Bjørnebye er ferdig i Start, er ikke Stig Inge Bjørnebye.

Start og Stig Inge Bjørnebye er blitt enige om å avslutte samarbeidet. Ropene om sistnevntes avgang har økt i omfang de siste ukene, og det toppet seg etter 2-3-tapet for Vålerenga i helgen.

Vålerenga er et godt fotballag, og et lag i fremgang, så ingen norske fotball-lag eller -ledere bør bli fortørnet over å reise hjem fra Ullevaal Stadion med null poeng. Men tapet føyde seg inn i rekken av mange for Start de siste månedene. Ti kamper på rad uten tre poeng tynet tålmodigheten til "alle" på Sørlandet, fra fans til sponsorer til styremedlemmer, og Bjørnebye er dermed historie.

Én ting føler jeg meg sikker på: Det er ingen vinnere tilbake på Sør Arena.

Hvis man tar en titt på Starts resultater i år, og tar et ekstra dypdykk bak dem, er det særlig én ting som slår meg. Og det er at tabellen ville ha sett ganske annerledes ut dersom kampene i årets Tippeliga bare hadde vart i 80 minutter. Før hør bare på denne rekken av tapte poeng etter 80 spilte minutter:

Start-Godset 25. mai: Peter Kovacs avgjorde for Godset på overtid. Godset vant 3-2.
LSK-Start 24. juni: Olivier Occean scoret seiersmålet med seks minutter igjen å spille. 1-0.
Start-Lyn i siste kamp før fotballpausen: Lyn scoret da det gjensto to minutter av kampen. 0-1.
Start-Aalesund etter fotballpausen: Tor Hogne Aarøy scoret ti minutter før full tid og sikret tre Aafk-poeng. 1-2.
Start-Tromsø 5. august: Start ledet 1-0 til bare noen sekunder gjensto. Douglas Sequeira utliknet for TIL. 1-1.
Start-Brann 26. august: Start ledet 1-0 til tre minutter igjen. Armann Björnsson scoret. 1-1.

Teller man opp hvor mange poeng Start har tapt i årets sesong i løpet av kampens ti siste minutter, så kommer man opp med åtte. Trekker man fra det ene man røvet til seg hjemme mot Stabæk 29. april, på overtid, så kommer man ut med sju poeng netto.

Det ville gitt Start 23 poeng.

På ingen måte på trygg grunn, men fem poeng unna Odd Grenland på kvalikplass. Og ja, jeg vet at det er håpløst å regne sånn og snakke om alt som kunne ha skjedd dersom snøen ikke hadde falt i Moldova. Men likevel.

Jeg våger uansett påstanden om at mye ville ha sett annerledes ut for både Stig Inge Bjørnebye og Start om Tromsø ikke hadde utliknet på overtid på Sør Arena 5. august. Det ville - kanskje - ha snudd trenden. Det hadde i hvert fall gitt dem tre poeng og kanskje fornyet tiltro til at de ville klare å redde plassen.

For det er noe med stemningen i et lag når man aldri klarer å avgjøre kamper til egen fordel. Under Tom Nordlie var Start nærmest notoriske i forhold til å stå distansen ut, til å avgjøre når det gjaldt som mest. Nå er det stikk motsatt.

Jeg tror ikke det har noen ting med Stig Inge Bjørnebyes treneregenskaper å gjøre. Det har mest med psykologi å gjøre. Alle som har spilt fotbalkamper, vet at det smaker ekstra godt å vinne en kamp på overtid. Tilsvarende surt er det å tape eller miste poeng når kampuret har passert 90 minutter. Medgang avler medgang. Motgang avler gjerne - ja, du gjettet riktig - mer motgang.

Jeg skal ikke påstå noe som helst om Stig Inge Bjørnebye som trener. Det vet jeg for lite om. Men jeg påstår, fullstendig blottet for faglig belegg selvfølgelig, at tilfeldigheter og psykologi er de to viktigste årsakene til at Start nå er i gang med å lete etter en ny trener - de ovennevnte resultater lagt til grunn.

Når det er sagt, så tror jeg det er helt rett av både Start og Bjørnebye å foreta et grep nå, selv om det er aldri så drastisk. Så mye negativ oppmerksomhet som Bjørnebye har fått den siste tiden, er ingen tjent med.

Spørsmålet er om det hjelper så mye i forhold til å redde plassen i årets Tippeliga. Jeg tror det er for sent. Det blir kanskje ro i rekkene, men Start er dårlig forspent med offensiv slagkraft. Og med Kristofer Hæstad skadet og et lag uten nevneverdige profiler til å gå foran i krigen, er jeg redd toget har forlatt perrongen for denne gang - uten Start.

Men jeg har tippet og tippet feil før.

Og jeg håper jeg gjør det igjen.

september 2007
ma ti on to fr
          1 2
3 4
5
6 7 8 9
10 11
12
13 14 15 16
17
18 19 20 21 22 23
24 25 26
27
28 29 30
             
hits