TV2Nettavisen

Det brenner i Brann

Av Thomas Enger - 06.jul.2007 @ 11:31

Blant fotball-ledere i Norge er det opplest og vedtatt at kritikk eller spørsmål fra utenforstående, og særlig fra journalister som måtte mene noe fra sofakrokene sine, ikke er verdt verken trykksverten eller papiret det er trykket på.

Åge Hareide, selv om han har roet seg betraktelig det siste året, var velkjent for å besvare kritikk med nokså tarvelig og usaklig motkritikk. Tidligere i uken svarte Stig Inge Bjørnebye på sitt sedvanlige surmulende vis (finnes det en mer gravalvorlig og pottesur fotballtrener i Norge?) at Fædrelandsvennen ikke visste hva de skrev om da de - med rette - stilte noen ikke-rumpeslikkende spørsmål ved Bjørnebyes fortreffeligheter og fordeler som trener. Start har, som kjent, ikke vunnet altfor mange fotballkamper i det siste.

Og i Bergen orker ikke Branns sportssjef å bruke tid på Trond Egil Soltvedts kritikk av måten klubben behandler lokale spillere på. Man må være på treningsfeltet hver dag og kjenne klubbens struktur og kultur til fingerspissene, før man kan åpne kjeften og forvente å bli lyttet til eller å bli tatt på alvor.

Det er i hvert fall refrenget blant dagens fotball-ledere i Norge.

Så hvorfor skriver også jeg, en skarve blogger i Nettavisen, noen kritiske linjer om Sportsklubben Brann, siden det per definisjon bare er pisspreik likevel?

Jeg gjør det fordi jeg synes det er en artig øvelse, og for å innbille meg selv om at jeg har en eller annen form for mineryddende effekt i et fotballfaglig terreng jeg selvsagt ikke har den ringeste forutsetning for å bevege meg ut i. Men jeg håper likevel at Roald Bruun-Hansen og dere andre i Brann-ledelsen tar dere tid til å lese igjennom det jeg skriver og det jeg undrer på. For jeg våger å tro at spørsmålene jeg har i det minste blir delt av de som er glade i Brann og som ikke daglig er til stede på treningsfeltet.

Da Roald Bruun-Hansen overtok som sportssjef i Brann, sa han at tiden med store kjøp utenfra er forbi. Pengene skal brukes på å utvikle talenter. Brann skal ha en lokal profil, og klubben skal forsøke å utvikle spillere fra bergensområdet.

Nå har klubben akkurat solgt Helge Haugen, og Erik Huseklepp - en annen lokal spiller som faktisk har hatt spilletid på det stjernespekkede Brann-laget de siste årene - kommer med all sannsynlighet til å forlate klubben etter sesongen. Ja, de har hentet tilbake Knut Walde fra Løv-Ham, og det hjelper litt, men spørsmålene blir like fullt:

Hvor er samsvaret mellom uttalte mål og praksis i Sportsklubben Brann?
Hva skjedde med den lokale profilen?
Hva skjedde med utviklingen av talenter?
Hvor bra er det for klubbsjelen og -kulturen at lokale spillere, gode lokale spillere, forsvinner mens Brann-ledelsen henter inn 20 år gamle svensker isteden?

I tillegg er det ikke helt utenkelig at både Martin Andresen, Bengt Sæternes, Robbie Winters og Olafur Örn Bjarnason forsvinner etter sesongen, siden de da vil være uten kontrakt. Ardian Gashi er i tillegg i søkelyset til danske AGF. Har Brann riktig uflaks, så forsvinner alle disse. Og skal Brann erstatte slike klassespillere med materiale av samme kaliber, så vil det koste. Det vil koste mye. Og jeg innbiller meg at det er grenser for hvor mye guttene med gullbukser i Hardball vil tre støttende til når og hvis byens stolthet ligger nede.

Brann fikk 2,5 millioner for Helge Haugen. Det kan altså bli hele beholdningen Brann sitter igjen hvis de kontraktsløse spillerne etter sesongen går til andre klubber.

Bra klubbdrift? God økonomistyring? Neppe.

Men det er ikke bare det jeg stiller meg noe undrende til. Selv fra min ikke-ekspertfremkallende sofakrok finner jeg grunn til å tvile på om Branns trenerapparat nyter den nødvendige tilliten og respekten blant spillerne. Jeg er usikker på om spillernes holdninger er de beste. Jeg tror for eksempel ikke at spillernes nattlige utflukt etter 0-6-tapet for Lyn i Oslo for noen uker siden hadde skjedd med en sterkere og mer autoritativ trener.

Så Roald Bruun-Hansen: hva skjer egentlig i Sportsklubben Brann? Har du gått vekk fra målet om lokal forankring i klubben? Hvorfor har stjerner som Bengt Sæternes og Martin Andresen fått lov til å diktere alle premisser for de nye kontraktsforhandlingene? Er det fordi dere har vært redde for å sette hardt mot hardt, av frykt for å miste dem? Med det resultat at dere nå sannsynligvis mister dem likevel? Og kan Brann leve med å ha et trenerapparat som ikke har respekt i spillergruppen?

Jeg har ingen forventninger om at du tar deg tid til å svare på alt dette, Bruun-Hansen, all den tid du har mye å gjøre i "ferien" din, men det hadde vært forbasket fint om du gjorde det. Det hadde, om ikke noe annet, vært en fin gest overfor de mange Brann-supporterne rundt omkring som er bekymret for klubbens fremtid.

Det var altså invitasjonen, Roald. Jeg erklærer herved kommentarfeltet for åpent.


juli 2007
ma ti on to fr
            1
2 3 4 5
6
7 8
9 10 11 12 13 14 15
16 17 18 19 20 21 22
23 24 25 26 27 28 29
30 31          
hits