TV2Nettavisen

Patetisk, Zidane

Av Thomas Enger - 13.jul.2006 @ 11:05:16

Zinedine Zidane beklager at 2-3 milliarder mennesker så han skalle ned Marco Materazzi i VM-finalen. Men Zizou angrer ikke. Så hva er det han ber om unnskyldning for da?


Onsdag kveld kom endelig versjonen til VM-finalens desiderte hovedperson, Zinedine Zidane. I flere dager hadde en hel verden lurt på hva Marco Materazzi sa som fikk den 34 år gamle kapteinen, i sin siste fotballkamp, i VM-finalen 2006, til å skalle ned motstanderen sin.

"Det var veldig personlig. Han fornærmet min mor og min søster. (…) Jeg ønsker å be om tilgivelse til alle de små barna som så dette. Det finnes ingen unnskylding for hva jeg gjorde. Men jeg kunne ikke la være. Hvis jeg hadde gjort det, så ville Materazzi hatt rett," forklarte ballmagikeren.


Unnskyld meg. Men hatt rett i hva da?


At Materazzi er en stygg spiller, er viden kjent og dokumentert. Og det er samtidig en velkjent taktikk blant fotballspillere flest at man forsøker å provosere hverandre til å miste motet, til å miste hodet, enten det er ved gjentatte taklinger av den stygge sorten, eller det er ved bruk av verbal mishandling.


At en hel verden ble spart for den nøyaktige ordbruken til Materazzi, er greit nok. Det skulle vises på tv, og der er det nå engang sånn at visse formuleringer ikke skal formidles via den firkantede skjermen. Men uansett hva som kom ut av den storvokste midtstopperens munn, er det en firebarnsfars plikt å ignorere det. Det er det man forventer av en kaptein. Det er det en hel fotballnasjon forventer av en 34-åring som har vært med på dette før, som kjenner spillets mørke sider, og som ikke minst kjenner konsekvensene av sine handlinger. Isteden velger han altså å skalle ned sin motstander ti minutter før VM-finalen er over, mens det er som viktigst at en kaptein går foran.

("...så ville Materazzi hatt rett".)

Det blir bare patetisk. Og det er liten tvil om hvem som vant holmgangen i hvert fall, selv om Materazzi fikk seg en panne i brystet.

Store deler av det franske folk har tilgitt Zinedine Zidane for nedskallingen av Marco Materazzi. En av verdens beste fotballspillere gjennom tidene fortjener respekt av sine landsmenn og fotballelskere for øvrig. Men han fortjener ikke aksept for det han gjorde. Og han bør heller ikke gi seg selv den, slik han indirekte gjorde på tv onsdag kveld.

Zidane skulle ha spasert, alternativt løpt, vekk fra den italienske provokatøren. Franskmannen hadde ikke trengt å smile, men han skulle ha latt være å bry seg. Det hadde vært en handling med ryggrad. Isteden ble det den mest primitive formen for reaksjon man kan tenke seg.

Sorry, Zidane, men du kunne ha latt være. Du kunne ha vist deg som en bedre person enn Materazzi.

Og da ville du ha fått rett. Ikke han.


Trist som faen

Av Thomas Enger - 09.jul.2006 @ 23:43:11
Å se Zinedine Zidane - i sin siste fotballkamp - skalle ned Marco Materazzi og få direkte rødt kort, er en av de største nedturene jeg har opplevd på lenge.

Det er med en følelse av oppgitthet, tristhet, sinne og frustrasjon disse ordene hamres ned på tastaturet. VM-finalen, en ellers utsøkt tv-opplevelse, ble isteden en nedtur av gigantiske proporsjoner. Ikke fordi Italia vant VM-gull, for det var de vel unt, men fordi Zinedine Zidane fikk direkte rødt kort for en hodeløs nedskalling av Marco Materazzi i 2. ekstraomgang.

Zinedine Zidane, en av de høyest respekterte og anerkjente fotballspillerne verden har sett - ikke bare for sin eleganse og for sine magiske føtter - men også for den hedersmannen han alltid har vært. Så går han hen å gjør dette. I sin siste fotballkamp. I VM-finalen.

Det er bare ikke til å tro. Og det gjør meg trist som faen.

Zinedine Zidane åpnet VM-finalen på et vis som var ment for historiebøkene. Han chippet inn det franske ledermålet fra 11-metersmerket på iskaldt vis, via tverrliggeren og ned bak Gianluigi Buffons målstrek. Det var så vanvittig kjølig å gjøre i en VM-finale, og i det som også var hans siste kamp. Det var akkurat som om det var forhåndsbestemt at Zinedine Zidane skulle få den avskjeden alle unte en av tidenes beste fotballspillere.

Han hadde også en heading i ekstraomgangene som Buffon måtte strekke seg i hele sin lengde for å holde unna nettmaskene. Men i motsetning til VM-finalen i 1998, da han scoret to mål med hodet og vant finalen nærmest på egen hånd, var det hodet som skulle bli hans bane denne gangen.

I et anfall av sinnssykdom, for det kan ikke ha vært noe annet, skallet han til Materazzi. Den italienske bråkmakeren, notorisk kjent for sin hang til å være ufin, kastet seg ned. Men dommer Hector Elizondo gjorde det eneste rette i en situasjon som vil bli spilt om og om igjen på tv-skjermene i tiden som kommer. Zidane selv vil se bildene av seg selv og riste på hodet over sin egen tankesløshet.

Jeg husker jeg skrev innledningsvis i dette mesterskapet, i et forsøk på å skape litt debatt rundt karantenene i VM, at Zinedine Zidane kunne få så mange gule kort han bare ville, fordi han aldri er ufin likevel.

Det er nærmest med sorg i hjertet jeg nå skriver at jeg tok feil. Vi fikk det motsatte bevist i beste sendetid søndag kveld.

En fantastisk karriere er over. Det er bare så forferdelig synd at den skulle ende i skam.

Tidenes comeback?

Av Thomas Enger - 06.jul.2006 @ 00:41:53
Frankrike fullførte et av fotballhistoriens heftigste comeback onsdag - uansett utfall av søndagens finale.

I 2002 skulle de forsvare VM-gullet fra 1998. Det endte med en pinlig exit allerede fra gruppespillet - uten at de klarte å score et eneste mål. Og årets mesterskap begynte ikke stort bedre. Det ble 0-0 mot Sveits, 1-1 mot Sør-Korea, og det så lenge stygt ut også mot Togo.

Helt til Patrick Vieira scoret det første målet og Thierry Henry det andre i løpet av seks minutter. I løpet av den korte tidsperioden snudde alt for Frankrike. De var videre til åttedelsfinalen, om ikke med et nødskrik, så i hvert fall med et høylydt stønn.

Seieren og avansementet må ha sprøytet uante mengder selvtillit inn i laget, for franskmennene har ikke vært til å kjenne igjen siden. I åttedelsfinalen gikk de videre med 3-1 over Spania, en av favorittene etter lagets blendende forestillinger innledningsvis i VM. Frankrike, et lag delvis bestående av en gjeng aldrende menn som i utgangspunktet skulle synge på siste vers, har isteden sunget som korgutter i tidlig pubertet.

Zinedine Zidane, som spiller sin siste kamp i karrieren på søndag, har nå en alle tiders mulighet til å forlate idretten med flagget til topps. Zidane, spilleren mange hadde avskrevet før VM, men som totalt sett har vært en av de aller beste. Mot Brasil satte han til og med Ronaldinho i skyggen. Og det skal litt til.

Lilian Thuram kom tilbake til landslaget før VM, og han har levert et fantastisk mesterskap. Fabien Barthez, keeperen mange regnet som avlegs allerede før han kom til Manchester United, har bare sluppet inn to mål så langt. Og på midtbanen har Patrick Vieira vært en gigant sammen med Zidane.

Frankrike har utvilsomt våknet fra et fire år langt mareritt. Nå er det bare ett hinder igjen før comebacket er komplett. Det blir i så fall en bragd det skal godt gjøre å kopiere.

august 2006
ma ti on to fr
1 2 3 4 5 6
7 8 9 10 11 12 13
14 15
16
17 18 19 20
21 22 23 24 25 26 27
28 29 30 31
hitsimg