TV2Nettavisen

Danke Schön!

Av Thomas Enger - 25.jun.2006 @ 00:45:54
Vertsnasjonen Tyskland seiler opp som en av favorittene i VM. Tilfeldig?

Tyskland har mer eller mindre alltid vært kjent som et maskinmessig lag, som med unntak av VM 1990 - da de gikk til topps - ikke har imponert veldig på sine veier mot gode resultater. Det har alltid vært snakk om tysk grundighet og effektivitet, men det er likevel en stund siden Tyskland som landslag har vært å regne blant de fremste i verden.

I skrivende stund ligger de på 19. plass på verdensrankingen, med lag som Japan, Egypt og Nigeria foran seg på listen. Og i forkant av mesterskapet snakket de færreste forståsegpåere om Tyskland, vertsnasjon til tross, som noen gullkandidat. Det gjorde man heller ikke i 2002. Da kom Tyskland til finalen.

Etter fire strake seire, og tidvis festfotball, er det stadig flere som lar seg imponere av Michael Ballack & co. Folk som har vært anti-Tyskland i en årrekke innrømmer nå at de faktisk heier på Tyskland! Fordi de ønsker at det mest underholdende laget skal vinne!

Så hva er det som har skjedd, egentlig? Hvordan har Tyskland gått fra å være et relativt grått og uinspirerende lag til å underholde, slik som i dette mesterskapet?

Sannsynligvis er det snakk om en veldig god timing av flere faktorer. En rekke spennende spillere er på vei opp og fram for alvor, så som Lukas Podolski, Philip Lahm og Bastian Schweinsteiger, og på hjemmebane - med et entusiastisk publikum som heier dem fram - er det lettere å oppnå gode resultater. Gode prestasjoner får man naturlig nok selvtillit av, og man havner i flytsonen.

I tillegg har de rutinerte og evig styrende Michael Ballack på midten og en Miroslav Klose på topp i kanonform. I tospann med Lukas Podolski terroriserte de det svenske midtforsvaret fredag ettermiddag. Totalt har duoen besørget sju av Tysklands ti mål så langt i VM.

Det er med andre ord en fin blanding av ungt og "gammelt" i toppform, ispedd en fantastisk entusiasme både fra tribunen og fra spillerbenken, som er årsaken til den tyske suksessen. Se bare på Jürgen Klinsmann, som hopper, spretter, skriker og sparker - det er nesten litt Martin O'Neill over han. Og det er klart Jürgen Klinsmann også skal ha sin del av æren for at Tyskland igjen er kommet i posisjon til å kunne vinne et VM. Klinsmann var en del av den forrige tyske generasjonen som hadde vinnerkultur i blodet. Den ser det ut til at han har tatt med seg i sin trenergjerning også.

Men hvor gode de egentlig er, får vi først svar på i kvartfinalen mot Argentina. For Sverige var ingen målestokk for Ballack & co. Lars Lagerbäcks menn ble tatt på senga, og kom seg aldri lenger opp enn til knestående.

Det store spørsmålet er hvordan det tyske forsvaret, som er blitt pekt på som det svake leddet, vil klare seg mot spillere som Hernan Crespo, Juan Riquelme og Lionel Messi. Det blir en skikkelig test, den første for tyskerne i årets VM.

Inntil da får vi bare takke for fire glitrende kamper så langt.

Stakkars Spania

Av Thomas Enger - 24.jun.2006 @ 00:22:31
BERLIN (TV 2 Nettavisen): Jeg synes oppriktig synd på Spania.

Spania er laget som, ved siden av Argentina, har imponert mest så langt i VM. De vant sine tre kamper i gruppespillet, men selv om det skulle borge for et gunstig utgangspunkt videre i mesterskapet, er tilfellet det stikk motsatte. Spania har, om de skulle gå hele veien, det desidert vanskeligste programmet av alle 16 lag som har gått videre.

For bare hør på dette: De møter Frankrike i åttedelsfinalen. Klarer spanjolene å slå verdensmestrene fra 1998, venter sannsynligvis Brasil i kvartfinalen. Skulle de klare den biffen også, venter Nederland, Portugal eller England i semifinalen. Tre kanonlag å slå, med andre ord - FØR finalen! Sannsynligvis vil motstanderen i finalen være en enklere opponent å overkomme enn de tre foregående. Selv om ballen er rund. Og alt det der.

Samtidig kan det være over og ut allerede på tirsdag. Frankrike er det ikke godt å si hvor står, etter de noe nervøse opptredenene i gruppespillet. Plutselig kan det løsne for dem også, og da kan det være takk og farvel til Spania. Med spillere som Zinedine Zidane, Thierry Henry og Patrick Vieira på laget og i form, kan alt skje. Mot en hvilken som helst motstander.

Hadde noen spurt meg før VM hvem jeg hadde trodd skulle gå videre av Spania og Frankrike, er jeg sannelig ikke sikker på hva jeg ville ha svart. Nå er det lettest å si Spania, men man vet aldri med Frankrike. Og man vet heller aldri med Spania. Historien har gitt oss mange eksempler på at de faller igjennom når det tetter seg til, når det virkelig gjelder.

Uansett er det liten tvil om hvem som har fått den antatt enkleste trekningen. Italia møter Australia i sin åttedelsfinale, og møter vinneren av Sveits og Ukraina i en eventuell kvartfinale. Det skal en del til om ikke de asurblå er en av fire semifinalister. Selv om ballen er rund. Og alt det der.

England møter Ecuador i sin åttedelsfinale, og bør ha en grei passasje til kvarten. Men jeg er redd det er slutt for Svennis & co der. For i kvartfinalen venter enten Portugal eller Nederland.

Her i Tyskland regner alle med at vertslandet skal slå Sverige. Gjør de det, venter sannsynligvis Argentina i kvartfinalen. De møter Mexico, en motstander som bør være overkommelig av VMs mest fargerike lag så langt.

Men kommer det ingen overraskelse da? Som det alltid gjør?

Jo, kanskje. I så fall har jeg mest tro på Sveits, som har imponert defensivt i gruppespillet. De har ennå ikke sluppet inn mål, og har spisskompetanse framover på banen. Ukraina, Australia, Ecuador og Mexico skal ikke være gode nok til å kjempe om medaljer. Selv om ballen er rund. Og alt det der.

Vi har med andre ord knapt rukket å trekke pusten etter den heseblesende avslutningen på gruppespillet, før alvoret begynner. Så buckle opp, folkens, som de sier i Holywood:

Det er først NÅ det virkelig begynner.

VMs tristeste syn del 2

Av Thomas Enger - 21.jun.2006 @ 13:29:24
Ronaldo var fotball-VMs tristeste syn. I hvert fall helt til tirsdag kveld klokka 21.02.

Ronaldo er blitt utskjelt av de fleste så langt i VM. Fansen vil ikke ha ham på banen, folk flest har en mening om hans stadig trangere fotballdrakt, eksperter synes han ser keitete, sliten og utrent ut, og presset mot trener Carlos Alberto Parreira er enormt. For det er hevet over enhver tvil at Ronaldo er langt unna sin beste form, og at det finnes andre mer veltrente alternativer på benken.

Tidligere i VM omtalte jeg Ronaldo som VMs tristeste syn, basert på hans prestasjoner så langt i mesterskapet. Tirsdag kveld, om lag et minutt ut i kampen mellom Sverige og England, kom det ett til. Et som kanskje er enda verre, eller i hvert fall tett opp mot det.

Michael Owen, en tidvis skadeforfulgt spiller, ødela kneet sitt og er ute i fem måneder. England hadde ikke før fått Wayne Rooney tilbake fra skade, før en ny spiss måtte ut på båre. Michael Owen, spissen som tok fotballverdenen med storm da han rundet halve Argentina i 1998 og banket ballen i nett-taket. Superhelt for sine mål i Liverpool-trøya og for sine øvrige bidrag for Three Lions. Skadet igjen. Ute av VM.

Trist. Veldig trist. Særlig siden forventningene var enorme til hva han kunne utrette sammen med Wayne Rooney på topp. Kanskje Owen ville finne tilbake til sitt gode, gamle jeg? Kanskje duoen ville skyte England til himmels, til landets første VM-triumf på 40 år?

Det ble med en tremeterspasning innover i banen. Han traff en medspiller. Det er også det beste man kan si om situasjonen. Vi får kanskje aldri se hva Michael Owen kunne ha skapt sammen Wayne Rooney, selv om begge er unge.

Det var bare så vidt Owen rakk fotball-VM på grunn av et beinbrudd i kampen mot Tottenham nyttårsaften. Man var svært usikker på hvor han sto hen rent formmessig i forkant av mesterskapet. Og selv om han var svak i åpningskampen mot Paraguay, og ikke så voldsomt mye vassere i det kjevebrekkende oppgjøret mot Trinidad og Tobago, så kan man aldri avskrive Michael Owen. Han er en spiss som alltid vil kreve mye av et forsvar, gitt hans raske føtter og evne til å komme seg i scoringsposisjoner.

Nå er han ute av VM. Jeg skriver det en gang til: Det er trist. Veldig trist.

Det gjenstår å se hva det vil bety for Englands videre sjanser i fotball-VM. Det trenger ikke bety så mye. Rooney var endelig tilbake i aksjon igjen, og han var god i de 69 minuttene han spilte. Han får trolig med seg fyrtårnet Peter Crouch i resten av mesterskapet, en spiss som har overrasket de fleste med sin langbeinte, hengslete og tidvis krøkkete spillestil. Men han har et VM-mål i kroppen før sluttspillet begynner, selv om han måtte bruke flettene til en T&T-spiller for å få det til.

Det er mange nordmenn som elsker engelsk fotball, og som i Åge Hareides fravær på indre bane håper at Sven-Göran Erikssons menn skal gå hele veien i Tyskland. Det kan de fortsatt klare.

Men det blir uansett uten Michael Owen.

På tide å ta til fornuften

Av Thomas Enger - 19.jun.2006 @ 12:13:06
Er det ikke snart på tide å gjøre noe med fotball-reglene? I hvert fall deler av dem?

VM er over oss så det holder. Snart har alle lag vært igjennom to innledende kamper, men allerede er det spillere som ikke får lov til å være med i det siste oppgjøret i gruppespillet. De har enten fått rødt kort eller to gule, og dermed er det opp på tribunen.

Er det ikke snart på tide å ta til fornuften?

Slik reglene er i dag, og slik dommerne håndhever dem, skal det ikke mye til å pådra seg et gult kort. Snart er det nok å knyte enkelt- istedenfor dobbeltknute på skoene for å bli notert i dommerens lille bok, og det skulle ikke forundre meg om det snart kommer en regel som sier at alle SKAL bruke Fifas nye deodorant også. Den med anti-svette-garanti.

Det har ikke vært noe spesielt stygt VM så langt. Likevel er det blitt delt ut ti røde kort. Ti spillere har i skrivende stund pådratt seg to gule kort, og de må følgelig stå over den siste innledende kampen. Hadde man tatt med seg kortene etter gruppespillet også, kunne dette mesterskapet langt på vei ha blitt avgjort fordi en nøkkelspiller eller to hadde snakket på seg et gult kort for mye.

Zinedine Zidane er en av Frankrikes viktigste spillere. Han er lagets kaptein, men i Frankrikes avgjørende gruppekamp mot Togo må han sitte på benken. Han har fått to gule kort. Det har ikke vært spesielt stygge forseelser han har begått, men likevel er systemet slik at han - og Frankrike - skal straffes.

Personlig synes jeg Zidane kan få så mange gule kort han bare klarer. Han er aldri noen stygg spiller uansett. Tvert imot, han er svært vakker - med måten han regelrett danser fotball på. Det ser til tider ut som om det er et magisk felt rundt ham som ingen slipper innunder. Når Zidane er i form, slik han var mot Sveits i åpningskampen, er han så fotballgrasiøst deilig å se på at det burde være straff i seg selv å utestenge han.

Men det var en avsporing. I hvert fall en halvveis en.

I et VM skal det beste laget igjennom totalt sju kamper dersom man skal stå igjen med den attråverdige pokalen til slutt. Med dagens reglement, og med dagens dommere, skal det godt gjøres om et lag kommer seg helskinnet gjennom hele mesterskapet uten noen form for kollektiv avstraffelse. Frankrike har to mann ute allerede i neste kamp - før man er ferdig med gruppespillet.

Hallo? Er det ikke snart på tide å gjøre noe med reglene?

Jeg er i utgangspunktet tilhenger av at dommere slår ned på det man har definert som gule kort-forseelser. Usympatisk spill, sabotasje - slike ting - ja takk. Gi dem kort med en gang. Spillere som får direkte rødt kort for en stygg albue, a la den Daniele De Rossi plantet i fjeset på Brian McBride - ta dem ut av fotballen. La dem få vite at slikt ikke kan få passere uten at det blir alvorlige konsekvenser av det. Men en ærlig takling? Litt munnbruk mot dommeren, svært ofte berettiget og fortjent i kampens hete når man har 200 i puls?

Kom an. Som de sier i Bergen.

I VM er det dommere fra alle hjørner av jordkloden. De er vant til å dømme i sine hjemlige ligaer, der kulturen kanskje er litt annerledes i forhold til den standarden det blir forventet av en i et verdensmesterskap. Kortene sitter tradisjonelt svært løst, antakeligvis fordi man har lest seg opp på reglementet og funnet ut at sånn og sånn skal det være i et VM.

Det blir, naturlig nok, lagt opp til én norm, men i en idrett der skjønn så til de grader er med i bildet, kan man ikke forvente seg noen slags standardisert bruk av dette skjønnet. I hvert fall ikke når dommernes utgangspunkt er svært forskjellig, gitt de omgivelsene de vanligvis har. Derfor blir det delt ut svært mange gule kort også. Dommerne skal markere seg, liksom. Vise at de har forstått reglene de også. Så kanskje de til og med får dømme mer i mesterskapet.

Cristiano Ronaldo er en spiller det er lett å elske og lett å hate. Han kan drible 12 mennesker i en heis, to ganger, men likefullt kaste seg ned når han skjønner at han ikke kan nå ballen. Det har skapt et dilemma for dommerne, som ofte ikke klarer å skille mellom når han detter på grunn av en takling, eller om det faktisk er snakk om filming. Filming skal man, som kjent, få gult kort for nå for tiden. Så Ronaldo kan risikere å få gult kort for en forseelse som isteden skulle ha gitt ham frispark.

Men hvis det skjer to ganger - noe som fint kan skje i Ronaldos tilfelle - skal han da bli utestengt i den neste kampen?

Det er i så fall usedvanlig brutalt og på grensen til det hodeløse.

Nei, Fifa. Det må kunne gå an å ha et system som i større grad skiller mellom de grisete og de snillere spillerne. Enten det, eller så må grensen for hva som kvalifiserer til utestengelse, heves noen hakk. Det gir publikum flere muligheter til å se sine elskede spillere, og vi vil ikke få situasjoner der trenerne blir nødt til å spare sine spillere av frykt for å miste dem i neste kamp - som er enda viktigere.

Det gir i hvert fall ikke bedre og mer underholdende fotball. Og er ikke det noe av poenget?

Mas, mas, mas - over hele linja

Av Thomas Enger - 15.jun.2006 @ 10:28:21
Går det an å bli lei av Wayne Rooney?

Selvsagt, hvis man er Liverpool-, Arsenal- eller Chelsea-fan midt under Premier League-sesongen, men nå? Midt under VM?

For engelskmenn i VM-rus finnes det ikke noe viktigere tema for tiden. Skal Wayne Rooney spille eller ikke? Er foten hans leget? Vil han rekke å komme i kampform innen VM er over?

Spørsmålene er blitt stilt på samtlige engelske pressekonferanser siden VM-forberedelsene begynte. Og helt siden Wayne Rooney skadet seg i oppgjøret mot Chelsea på tampen av Premier League-sesongen, har hele England holdt pusten. Klarer vi å vinne mesterskapet uten vår fremste spiss på banen?

Sjelden har et brukket bein i foten fått mer medieomtale. Og sjelden har det vært mindre interessant å lese om eller lage spekulasjonssaker rundt hvorvidt den 20-årige kraftspissen skal spille mot Trinidad og Tobago eller ikke. For selvsagt skal han ikke spille fra start. Sven-Göran Eriksson er ikke så dum at han gambler med Rooneys fremtidige VM-deltakelse mot et av VMs antatt svakeste lag - når England allerede har sikret seg tre poeng fra den første kampen. T & T skal ikke være noen målestokk for England, verken med eller uten Rooney.

Så hva maser man så voldsomt om da? Hvis England skulle ta ledelsen, eller lede komfortabelt, blir Rooney sikkert sittende på benken hele kampen igjennom. Og hvis England mot formodning skulle ligge under, eller sårt trenge en scoring for å avgjøre kampen, så kan det være duket for Rooney de siste ti minuttene eller kvarteret. Men det skal ekstremt mye til om Eriksson velger å gamble med sin kanskje viktigste spiller.

England er for øvrig avhengig av slagkraft på topp om de skal lykkes i VM. De har Peter Crouch, ikke akkurat noen garantist for målorgier, de har Michael Owen - en spiller som har gått skadet lenge og ikke vist scoringsform på en stund - og på benken sitter en Arsenal-spiss som ikke engang har spilt en Premier League-kamp. Det er ingen tvil om at Sven-Göran Eriksson er dårlig forspent på topp. Og det er ingen tvil om at England trenger Wayne Rooney.

Men ikke når det ikke er prekært. Hvis det er noe som er sikkert, så er det at England har nok TNT i laget til slå T & T. Også uten Wayne Rooney.

Det er synd å si det, eller å måtte innrømme det, men det er leit å være på grensen til lei alt som har med Wayne Rooney å gjøre - allerede før han har spilt et eneste VM-minutt.

Forventningspresset på den stakkars medie-drøvtygde spissen, når han først blir spilleklar igjen, vil uansett være enormt. Men først da vil det også bli interessant å lese om han igjen.

VMs tristeste syn

Av Thomas Enger - 14.jun.2006 @ 11:44:20
VM er så vidt i gang, og de fleste lagene har vært igjennom sine første kamper. Det er liten tvil om hva som har vært VMs største skuffelse så langt.

Brasil, den største favoritten av dem alle, vant 1-0 over Kroatia tirsdag kveld. Fra start stilte trener Carlos Alberto Parreira med Ronaldo på topp, spissen som bare er to VM-mål unna å tangere Gerd Müller i antall scorede VM-mål. Ronaldo - bare navnet var nok til å sette en støkk i ethvert motstanderlag for noen år siden. Han deltar i sitt fjerde VM, ble toppscorer i det forrige, men er så langt unna toppformen nå at det faktisk er pinlig.

Mot Kroatia manglet han alt det Ronaldo tidligere har vært kjent for - rykk, fart, driblinger, raid, mottak, avslutninger. Tilbake står en fetladen, ukoordinert og spilletrøtt spiss. Han lyktes knapt nok med noe i tirsdagens oppgjør.

Det var i sannhet et trist syn.

Vi skal selvfølgelig være klar over at Ronaldo har slitt med skader i store deler av sesongen, at han ikke har fått trent skikkelig i forkant av mesterskapet, og at han har vært under et massivt press på grunn av en rekke negative medieoppslag. Det skjer alltid noe rundt Ronaldo, enten han spiller eller ikke.

Men det er på grensen til rørende å høre trenerens uforbeholdne tillit til Ronaldo. På bakgrunn av meritter er det fortjent. Alle vet hva Ronaldo har utrettet før, og hva han kan. Spørsmålet mange stiller seg, er om vi noensinne vil få se hans fulle potensial igjen.

Det er godt mulig vi får det, men det skal mye til om vi gjør det i dette mesterskapet. Om han klarer å kapre en plass i Real Madrids førstelag igjen når Primera Division begynner å rulle til høsten, stiler jeg meg også tvilende til.

For hans egen del hadde det kanskje vært like greit å la han stå av resten av mesterskapet så ikke Tyskland-VM kun blir et pinlig sorti for en av verdens beste spisser. Det fortjener han ikke.

Og Gudene skal vite at det er nok av andre gode spillere i Brasils landslag som kan fylle hans plass. Etter det han presterte mot Kroatia, skal det ikke så veldig mye til.

Dessverre.

Carews store ansvar

Av Thomas Enger - 01.jun.2006 @ 23:16:10
Norges suksess i den forestående EM-kvalifiseringen er i stor grad avhengig av om John Carew lykkes eller ikke.

Norge har ikke så mange offensive strenger å spille på, men det er for lengst opplest og vedtatt at vi er gode på dødballer. Når Morten Gamst Pedersen treffer på sine cornere og frispark, hvilket besynderlig nok er altfor sjelden når han har det norske flagget på brystet, er Norge farlige. Det så vi mot Paraguay. Vi har sett det før. Og vi kommer til å se det igjen.

Norges andre offensive pre heter John Carew. Mot Sør-Korea var han nok en gang god, og nok en gang var han farlig. Men - og det er det store minuset ved Lyon-spissen - nok en gang gikk han målløs av banen.

John Carew har spilt 54 landskamper for Norge. Han har scoret 13 mål. Det tilsvarer at han scorer i hver fjerde kamp omtrent. Mot Sør-Korea skapte han to store muligheter nærmest ut av ingenting, men det sviktet i avslutningsøyeblikket. Og etter kampen fikk han en form for refs av landslagssjef Åge Hareide fordi vi ikke var presise og gode nok foran mål. Norge - og John Carew - er kort og godt nødt til å bli mer effektive innenfor motstanderens 16-meter.

Jeg er mektig imponert over karrieren til John Carew. Og suksessen han har oppnådd, er ikke tilfeldig. Han er lynrask, råsterk, god i lufta og en fargeklatt i ethvert fotballmiljø. Han slo seg raskt fram i norsk fotball via Lørenskog og Vålerenga til Rosenborg. Etter ytterligere suksess i Trondheim ble han raskt solgt videre til utlandet. Han har hatt suksessrike opphold både i Spania, Italia, Tyrkia og Frankrike, og nå er han sogar fransk seriemester.

John Carew mangler imidlertid to ting for å bli en spiss på lik linje med for eksempel Thierry Henry. Henry har også fart og styrke, men franskmannen har i tillegg meget god teknikk samt ekstreme ferdigheter foran mål. Han er en garantist for godt over 20 mål hver eneste sesong i Premier League.

John Carew kan tidvis se litt keitete ut rent teknisk, og innimellom er det lett å få inntrykk av at flaks snarere enn dyktighet er årsaken til at ballen havner i nettet. De gangene han er i flytsonen, ser det derimot briljant og elegant ut. Og da scorer han også tre mål i en kamp. Hadde han trent mer og mer spesifikt på avslutninger også, slik Ole Gunnar Solskjær nærmest gjorde til en livstil både før og etter han ble proff, ville ikke John Carew ha stått tilbake for noen. Selv ikke Thierry Henry.

Det ble åtte seriemål på Lyon-spissen i år. Han hadde både Juninho, Sylvain Wiltord og Fred foran seg på toppscorerlisten. Carew scoret i de tre første serieomgangene, så gikk det ni runder før han var frampå igjen. Det er også ett av Johns problemer. Det kan ofte gå svært lang tid mellom nettkjenningene.

Men det som er bra med John, er at du aldri kan avskrive han. Han er en konstant trussel mot ethvert forsvar, og han binder lett opp to forsvarere alene med sin hurtighet og styrke. Det skaper rom for andre. Det skaper usikkerhet i motstandernes forsvar. Og der har Norge en stor fordel.

Vår suksess i EM-kvalifiseringen avhenger av at John Carew er i form. Først av alt må han være skadefri, og dernest må han bli bedre foran mål. Norge vil ikke skape like mange sjanser som Valencia, Roma, Besiktas eller Lyon, men vi må ta bedre vare på de mulighetene vi får.

Så hør på sjefen din, John. Tren på avslutninger. Vi er altfor avhengige av deg.

august 2006
ma ti on to fr
1 2 3 4 5 6
7 8 9 10 11 12 13
14 15
16
17 18 19 20
21 22 23 24 25 26 27
28 29 30 31
hitsimg