TV2Nettavisen

Myhre er ikke ferdig

Av Thomas Enger - 28.mar.2007 @ 23:02
TYRKIA-NORGE 2-2: Flertallet i det norske fotballfolket vil antakelig ha Thomas Myhres hode på et fat etter de to generaltabbene hans mot Tyrkia. Om de ikke vil ha hodet, så i hvert fall hanskene. De vil ha Myhre ut av landslaget, og det så fort som overhodet mulig.

Det er et rop jeg kan forstå. Men det er et rop jeg ikke støtter meg til.

Det finnes knapt en mer ulykkelig mann enn Thomas Myhre nå - sett fra et fotballmessig perspektiv. Det sa han også selv etter kampen. Utvilsomt min tyngste dag på fotballbanen, sa han. Tabbene hans kostet oss to poeng i en EM-kvalifisering vi var akterutseilt i. Det er det ingen vei utenom, men jeg vil ikke kritisere Åge Hareide fordi han brukte Myhre mot Tyrkia. Det ville jeg ha gjort også, og jeg ville ha gjort det igjen. Også med fasit i hånd.

Det er noen grunner til det. Og det er også de samme grunnene til at jeg verken tror eller mener at Thomas Myhres tid på landslaget er over.

Thomas Myhre har i skadefri tilstand så godt som aldri gjort en eneste tabbe, lite kamptrening eller ikke. Han er rutinert og normalt sett tryggheten selv, og viste ingen svakhetstegn på trening i forkant av kampen. Han hadde tilsynelatende lagt Bosnia-brøleren bak seg, men viste at han var rusten likevel.

Når Myhre får noen kamper for Viking etter sommeren, er jeg overbevist om at det ikke tar lang tid før han har fått selvtilliten og tryggheten tilbake. For han kommer aldri - ALDRI - til å gjøre de samme tabbene en gang til. Akkurat det er jeg helt sikker på. Jeg er villig til å vedde på det også.

Og nesten enda viktigere: vi har ingen naturlige arvtakere. Vi har ingen, slik jeg ser det, utpregede toppkeepere som banker på døra. All ære og respekt til Håkon Opdal, men noen klassekeeper av internasjonalt format er han ikke. Ja, han har tatt godt vare på mulighetene han har fått på landslaget, men han er ikke uten videre en mann jeg stoler på at kan holde seg tabbefri de neste 15-20 landskampene Norge skal spille. Det er det fokuset jeg mener vi bør ha. Fremtiden. Ikke akkurat her og nå, når vi er som mest skuffet.

Og hvis det er noen som kan lære av dette, og vokse på det, så er det Thomas Myhre. Han har kjempet seg tilbake etter Gud vet hvor mange skader, og til tross for at han har slitt med å få tillit i klubblagene han har vært i, har han alltid levert varene. Alltid vært proff. Både på landslaget og når han har fått sjansen i sine klubber.

Kampen i Frankfurt kommer han aldri til å glemme, men han er en stødig mann. Det viste også måten han håndterte sin egen misere på etter kampen. Han sto rakrygget og ba en nasjon om unnskyldning.

Den synes jeg vi skal applaudere. Den synes jeg vi skal akseptere.

Det som likevel er hevet over enhver tvil, er at Åge Hareide har fått en lærepenge nå. Han har tidligere varslet at spillere MÅ spille regelmessig og tilnærmet fast på sine klubblag for å få spille på landslaget. Dette er ord han nå må sette ut i handling. Og det gjelder ikke bare for Thomas Myhres del. Det er flere spillere på landslaget som sliter benken der de tjener sine pund, kroner eller rubler.

Derfor mener jeg at Myhre bør få hvile i neste kamp, med mindre han i mellomtiden har fått en rekke kamper for Charlton og vist at han har lagt Frankfurt bak seg.

Nå er vi fem poeng etter Hellas, og det føles som om koffertene som vi plasserte trygt på EM-toget i begynnelsen av kvalifiseringen, nå er falt av. Vi må gå tilbake og hente dem igjen. Spørsmålet er om vi rekker tilbake til toget før det kjører videre. Det siste tror jeg ikke Norge er gode nok til.

Men jeg tror ikke det er noen god idé å sette av Thomas Myhre på neste stopp. Det er han for god til. Og det har han heller ikke fortjent.

Her er et forslag, Hareide

Av Thomas Enger - 27.mar.2007 @ 12:39
Landslagsledelsen svarer på kritikken med å be om konstruktive forslag. Her er ett.


Norge dummet seg ut mot Bosnia lørdag kveld og tapte 1-2. Kritikken lot ikke vente på seg. De fleste kommentatorer slaktet det norske landslaget, og selv skrev jeg at Norge ikke har noe i EM å gjøre. Det begrunnet jeg med kvaliteten på dagens norske spillerstall, den norske spillestilen, og hva vi har å rutte med av spillere for øvrig.

Tro kan som kjent flytte fjell, men det er ikke nok å TRO at Norge er gode nok, at vi har noe i et EM å gjøre. Vi må ha realistiske forventninger til vårt eget prestasjonsnivå også, gitt de forutsetninger som finnes.

Ola By Rise mente det var lite konstruktivt å slakte landslaget. Han etterlyste konstruktive innspill isteden, at de såkalte ekspertene måtte komme opp med forslag til hvordan det norske landslaget skal kunne bli bedre istedenfor å ruinere trosgrunnlaget.

Jeg anser ikke meg selv for å være noen superekspert på norsk fotball. Jeg har spilt fotball selv på et anstendig nivå, følger nøye med, skriver om norske spillere daglig, og føler sånn sett at jeg kan komme med noen kvalifiserte betraktninger og forslag fra min posisjon i sofakroken. Jeg vil kanskje til og med kalle det konstruktivt. Om ikke noe annet, så kan i hvert fall du som leser komme med dine innspill. Så får vi alle håpe at By Rise & co leser dette og er like lydhøre for innspill utenfra som de liker å gi inntrykk av.

For det første synes jeg selve spillestilen til Norge er moden for en overhaling, særlig med tanke på hvordan vi opptrer på hjemmebane. Jeg tror ikke det er lurt å endre spillestil i Tyskland, når vi spiller på bortebane og i utgangspunktet skal forsvare oss mot en bedre motstander. Det er noe annet når VI skal styre kampene. Da er det ikke nok med John Carew og en hengende spiss på topp. Da er det ikke nok å belage vår offensive strategi på at vi skal vinne luftkrigen og fortsette krigen på bakken innenfor 16-meteren.

Vi mangler en midtbane som kan være med og true motstandernes 16-meter - eller bakrommet, som det heter på fotballspråket. Det gjør verken Kristofer Hæstad eller Martin Andresen. Begge er defensive av legning, og er bare sporadisk med på å støtte oppunder våre tanksentere. Det har vært en uttalt sannhet i norsk fotball lenge - at det er i luften og på faste situasjoner vi skal vinne kampene. Den tiden er forbi og vel så det, selv om det er et godt våpen i et tynt offensivt arsenal, men vi bør sette oss selv i en posisjon der vi har flere typer granater å kaste inn i "boksen".

Norge trenger mer fart. Vi må flytte flere spillere fram i angrep, ikke minst backene. Og vi må slippe til talentene tidligere. Vi må tørre å falle ytterligere noen hakk på Fifa-rankingen fordi resultatene uteblir i første omgang på grunn av et slikt fokus- og strategiskifte.  Vi må med andre ord tørre å tenke langsiktig. Tørre å satse på midtbanespillere som er gode både defensivt OG offensivt, og ikke minst: satse på spillere som har en annen tilnærming til fotballen enn man tradisjonelt sett dyrker fram i Norge - teknikerne.

Vi trenger en ny Leo - en Leo MED teknikk. Vi kan vinne enkelte fotballkamper på duellstyrke og kriging i luften, men vi vinner dem ikke alle. Og vi kan fint finne på å tape kamper mot lag som Bosnia fordi vi kun har den enkle, offensive dødballsstrategien.

Jeg mener Norge - på hjemmebane og i kamper vi skal styre - bør spille med TO spisser, og samtidig ha én midtbanespiller som kan være med og true bakrommet. En adskillig mer offensiv oppstilling, altså. Hvorfor kan ikke Norge bruke både Iversen og Carew på topp? Alternativt Carew og tekniske Daniel Fredheim Holm? Med Simen Brenne som hissig offensiv motor bak? Eventuelt Christian Grindheim, selv om han heller ikke er blant de mest målfarlige? Han er i det minste offensivt smart. Han kan finne de små åpningene, og med to spisser foran seg som både er duellsterke og raske, kan det skape et mer slagkraftig Norge. Og jeg skjønner fortsatt ikke helt hvorfor en spiller som Petter Vaagan Moen ikke fikk være med denne gangen. Han er i det minste en fremtidens mann.

Jeg mener at spillere som Erik Hagen, Frode Johnsen og Martin Andresen bør holde seg til klubbfotball heretter. Jeg synes også det er helt feil hvis en spiller som Thorstein Helstad - som på langt nær har prestert over tid de siste sesongene - nå får tillit mot Tyrkia. Erik Nevland har heller ikke det internasjonale snittet som skal til for å heve Norge.

Nei - vi må rendyrke spillere med ekstraordinære kvaliteter. Hva skjedde med Alex Valencia, for eksempel? Hvorfor får ikke Tarik Elyounoussi sjansen snart? Fredrik Strømstad er en herlig spiller, men han er ingen høyrekant. Og når får Norge en back som, i tillegg til å sørge for et solid defensivt fundament, også har evnen til å bidra på løp framover, komme til innlegg og så videre?

Jeg mener også at spillere som Per Ciljan Skjelbreid og Tarik Elyounoussi, i tillegg til Vaagan Moen, bør være med på enhver landslagssamling i den perioden de er i nå, slik at de får smake på miljøet, får kjenne på kroppen hva som kreves, og kan ta med seg inspirasjon og motivasjon tilbake til klubblagene.

Det er også mitt håp at de mange talentene som finnes ute i de norske klubbene, så fort de er modne til det, også får sjansen til å vise seg fram på det øverste norske nivået. Norsk fotball er bedre tjent med det enn å hente inn utlendinger som tar opp plassene. Noen er greit, men nå er det gått for langt. Fem utlendinger bør være maks.

Men altså, for å rekapitulere angående landslaget: fortsett med dagens spillestil når vi møter motstandere som i utgangspunktet er bedre enn oss, og når vi gjør det på bortebane. Hjemme - uansett - mener jeg Norge bør spille 4-4-2, hvor da den ene sentrale midtbanespilleren er av en utpreget offensiv legning. Sats på spillere med fart og teknikk. La gjerne Simen Brenne få forsøke seg noen kamper. Jeg vil i tillegg ha friskt blod på midtstopperplass ved siden av Hangeland, en ny type høyreback, en rendyrket høyrekant og en ren spiss ved siden av John Carew.

Hva mener du?


Sannhetens øyeblikk

Av Thomas Enger - 25.mar.2007 @ 01:53

Det er på tide å se seg selv i speilet.

 

NORGE-BOSNIA 1-2: Det er ikke så voldsomt lenge siden jeg skrev, i dette forumet, at jeg syntes Norge var blitt gode. At vi spilte god fotball, og at vi hadde opptil flere gode fotballspillere.

Akkurat det siste står jeg ved fortsatt, men det er også det eneste. Lørdagens flause av en fotballkamp avslørte, etter mitt syn, hvor skoen trykker. Og hvis noen tror at alt blir så meget bedre hvis Åge Hareide skulle trekke seg eller få sparken, så tro om igjen. Det er nemlig ikke hans kompetanse det kommer an på.

Jeg tror det koker ned til noe så enkelt som at Norge rett og slett ikke er bedre. Vi har kort og godt ikke bedre spillere tilgjengelig. Lørdag kveld tapte vi 1-2 for et land som kun har slått Malta i løpet av de siste 15 månedene. Og det uten sine antatt beste spillere. At kampen gikk i mars mens mange av de norske spillerne er midt i en oppkjøringsfase inn mot seriestarten her hjemme, har minimalt å si. Vi har spillere på laget som har holdt det gående gjennom hele vinteren, mot gode motstandere, ute i Europa.

Det er den kollektive kompetansen det skorter på. Vi har enkelte spillere som holder godt internasjonalt nivå, men vi har det på langt nær på alle plasser. Thomas Myhre (selv om han aldri skulle ha sluppet inn det første målet), Brede Hangeland, Morten Gamst Pedersen, John Arne Riise og John Carew er gode nok. Kristofer Hæstad har potensial, og spilte en meget god førsteomgang mot Bosnia lørdag.

Bortsett fra disse, så er vi ikke godt nok besatt på alle plasser. Dermed blir det ikke noe sterkt kollektiv. Jeg mener oppriktig og seriøst at Norge ikke har noe som helst i et EM å gjøre per i dag. Vi har ikke de kvalitetene, verken individuelt eller kollektivt, som skal til. Det viste lørdagens kamp, det har EM-kvalifiseringen så langt vist, og det har det norske landslagets prestasjoner gjennom hele Åge Hareides regjeringstid også vært et vitnesbyrd på. Vi har levert enkelte gode kamper, fått til noen gode resultater, men så har vi jammen meg levert mye dårlig også. Vi mangler med andre ord stabilitet på et høyt nivå.

Før EM-kvalifiseringskampene tok til igjen, var det litt skriverier i pressen om at Hareide kanskje ikke ville gi seg likevel dersom det ikke ble EM-billett. Hvis et fillemål i siste kamp var årsaken til at EM-toget gikk uten Norge, og hvis han fortsatt hadde tillit, så var ikke hans "nei" så absolutt som først uttalt. Jeg tror ikke det blir noen aktuell problemstilling. EM-kvaliken kommer til å være avgjort lenge før det for Norges del, og da i negativ forstand.

Åge Hareide ville ikke at vi skulle skylde på John Carew etter lørdagens kamp, selv om han bommet på mange sjanser. Jeg har tidligere, også i dette forumet, uttrykt min begeistring for vår storvokste Aston Villa-proff, men samtidig oppfordret ham til å trene mer på avslutninger. For jeg får nesten vondt inni meg når jeg ser hvor klønete Norges nummer ti er når han kommer i posisjon til å avslutte. Selv på straffesparket var det så vidt han traff ballen skikkelig. Jeg sitter fortsatt med et inntrykk av at det er mer flaks enn dyktighet de gangene han treffer innenfor stengene, og hører nettsusen, selv om han har levert noen perler også opp igjennom sin karriere.

Så jeg vil gjerne gjenta min oppfordring og forundring: Hvorfor trener du ikke mer på avslutninger, John? Fy flate for en toppspiss du ville ha vært hvis du hadde hatt de egenskapene i deg også!

Noe av problemet med Norge, er at vi offensivt sett kun har Carew og en hengende spiss som skal score målene for oss, hvis vi da ikke skaffer oss en dødball. Da stiller vi med et slagkraftig mannskap, med høye og sterke karer som Brede Hangeland, Erik Hagen, Steffen Iversen og Frode Johnsen til å krige inn ballen. Men man kan skryte av Morten Gamst Pedersens venstrebein så mye man vil, men det hjelper så lite når over halvparten av dødballene hans enten blir for lave eller for lange når han spiller med flagget på brystet. Det har vi rett og slett ikke råd til på landslaget. Og det er for lite å basere en offensiv strategi på.

I rene spillsituasjoner har vi også en midtbane som aldri er med og truer motstandernes 16-meter. Verken Martin Andresen eller Kristofer Hæstad har den evnen, at de kommer på sugende løp bakfra og er med og skaper røre i motstandernes forsvar. Det er lenge siden vi hadde en Leo til slikt. Det blir for tynt med Carew alene på topp, særlig når han trenger så mange sjanser til å score som han gjør.

Det er med en viss grad av vemod jeg skriver dette, for jeg føler ikke at jeg har mine ord i behold lenger. Jeg synes ikke Norge er gode lenger. Vi har knapt vært heldigere med en kvalifiseringsgruppe enn denne, og hvis vi ikke klarer å ta oss videre til europamesterskapet i et konkurrerende selskap med lag som Malta, Moldova og Bosnia - når skal vi klare det da?

Vi kan belage oss på det det står og faller på nå, nemlig flaks. Vi må ha marginene på vår side i resten av kvalifseringen, både i forhold til de øvrige resultatene i gruppen, og foran våre motstanderes mål. Neste gang John Carew får en sjanse, må vi håpe at Fru Fortuna har et godt øye til oss akkurat den dagen, i akkurat det øyeblikket.

Men det er ikke uflaks som er grunnen til at Bosnia vant 2-1 lørdag kveld. Det må vi innse. Vi er flere hakk unna EM-nivå per i dag, og da er det like greit å peile seg inn mot å se et nytt fotballmesterskap på TV - uten norsk deltakelse.


mars 2007
ma ti on to fr
      1 2 3 4
5 6 7 8 9 10 11
12 13 14 15 16 17 18
19 20 21 22 23 24
25
26
27
28
29 30 31  
             
hits