TV2Nettavisen

Start jakten, Kfjord

Av Thomas Enger - 17.nov.2007 @ 23:03
Norge har slt vekk en av tidenes muligheter til n et EM-sluttspill. Men fortjener vi noe annet?

NORGE-TYRKIA 1-2:

Alt l til rette for en norsk festaften. Erik Hagen scoret et ml han aldri kommer til kopiere - selv ikke p trening. Det sprs om han i det hele tatt hadde drmt om score et slikt brasseml som han gjorde p Ullevaal Stadion lrdag kveld.

Det var en fantastisk opptakt som i hvert fall fikk meg til tenke flgende:

N er alt mulig. N blser alt vr vei. Nr selv Erik Hagen - ERIK HAGEN - scorer p brassespark, da er alt mulig. Ogs EM-billett.

Men Hkon Opdals tabbe i 1. omgang sendte tyrkerne tilbake i frersetet, de tok over alt i banespillet de siste tjue minuttene av omgangen, og Norge hadde i grunnen mer enn nok med forsvare seg. Tilbake var nervene, de vi s utenp de norske draktene de frste ti minuttene av kampen, og Norge stresset og famlet.

Og da tyrkerne gikk opp til 2-1 etter pause, var det som f et kaldt gufs fra fortiden midt i fleisen. Som om det ikke var kaldt nok fra fr av p landslagsarenaen lrdag kveld. For det var svrt lite i det norske laget som bar bud om at noe stort var i gjre. Og snn sett var det en aldri s liten bekreftelse p at det norske laget ikke er modent nok enn til kvalifisere seg til noe EM.

Vi er rett og slett ikke gode nok nr vi ikke klarer avgjre vr egen matchball. Selv etter at vi tar ledelsen i kampen.

Det er lett finne rsaker hvis man begynner lete. Vi stilte med en av vre yngste sentrale midtbaner noen gang, i hvert fall den minst meritterte og erfarne, og vi fikk aldri kontroll p midten. Vi var fullstendig blottet for kreativitet i det leddet.Lille, fotrappe Emre fikk lov til styre midtbanen som han ville. Det er mulig en frisk Martin Andresen og en kamptrent John Carew ville ha endret kampen radikalt, men vi kommer likevel ikke unna flgende fakta:

Vi har bare tatt to av 12 poeng mot vre argeste konkurrenter - Hellas og Tyrkia - i EM-kvaliken. Vi klarte alts ikke hente fram de gode prestasjonenenr det gjaldt som mest.

Derfor har vi heller ingenting i EM gjre.

Jeg synes litt synd p ge Hareide n. Mange kommer til kreve hans hode p et fat, srlig siden han har ledet Norge i to kvalifiseringer uten lykkes. EM-gruppen vr kunne knapt ha vrt lettere. Men jeg hadde begynt f tro p det norske landslaget igjen, etter flere gode kamper og resultater. Vi s konturene av et sterkt norsk kollektiv, ispedd sterke individuelle krefter og kvaliteter. Hareide har gitt mange nye fjes tillit, og mange har tatt vare p den tilliten. Det var noe bra p gang.

S hva n, ge Hareide?

Vel- vi kan fortsatt kvalifisere oss til EM dersom Bosnia skulle slumpe til sl Tyrkia i neste kamp og vi selv gjr jobben mot Malta. Vi m alts be om etfotballmessig mirakel.

Med forbehold om at nettopp det mirakelet skulle inntreffe p onsdag, s har ikke ge Hareide klart det som var mlsetningen. Det blir ikke noe mesterskap p oss n heller. ge Hareide har sagt at han ikke kommer til fortsette hvis det blir tilfelle.

S vi fr takke for tiden og rydde plass til noen andre.

Det er bare starte jakten, Sondre Kfjord.

Hvordan klarte RBK bli nummer fem?

Av Thomas Enger - 07.nov.2007 @ 12:51
Det er srlig ett sprsml som melder seg etter at Rosenborg to ganger i lpet av to uker har sltt Valencia- et av Spanias, Europas og verdens beste fotballag:

Hvordan i huleste klarte Rosenborg bli nummer fem i Tippeligaen?

Mten RBK hvlet over Valencia p tirsdag kveld, var intet annet enn vanvittig imponerende. Det var hy internasjonal klasse over alt de gjorde, helt fra burvoktingen til Lars Hirschfeld, stopperspillet til Bjrn Tore Kvarme og Vidar Riseth, det hurtige og presise pasningsspillet gjennom alle ledd og den fandenivolske lpskraften og innsatsen. Kombinerer du det med fabelaktige individuelle ferdigheter ogs, s frdu et topplag.

Kontringen som frte til 1-0, for eksempel, var det Arsenal-klasse over. Og de er jo ikke s aller verst til spille fotball.

S hvorfor ble Rosenborg nummer fem i Tippeligaen? Og hvorfor blomstrer de s til de grader nr medaljene her hjemme er fordelt?

Det enkle og tabloide svaret p det, er selvsagt Knut Kjartan Trum. Han maktet ikke f Rosenborgs stjernegalleri, for det er en rekke stjerner i trnderlaget, til fungere. Det gikk brukbart innimellom, men ikke over en hel sesong. Og det er det en trener skal gjre. F et godt mannskap til gjenskape gode prestasjoner over tid. Nr han ikke klarte det, varden enkleste lsningen- bde p kort og lang sikt- sparke mannen med det verste sportslige ansvaret.

Men det er ndt til ligge mer bak enn som s. For spillerne er de samme. Treningsgrunnlaget er det samme. Ferdighetene har de hatt hele tiden.Er det ikke da p sin plass stille et par kritiske sprsml til spillerne ogs? Gikk de nok i seg selv da det gikk p tverke tidligere i hst? Klarte de hente nok krefter da motgangen kom? Ville de nok?

Jeg tror ikke det. Men jeg vet ikke. Det kan godt hende alt er Trums feil, men det tror jeg ikke. For det er n engang slik at det er spillerne som m vinne kampene. Ikke treneren.

Uansett s fikk trenerteamet Trond Henriksen og Kre Ingebrigtsenbra medvind med seg inn i jobben etter 2-0-seieren over Valencia p Lerkendal, p Knut Trums siste arbeidsdag, men rent spillemessig har det ogs skjedd et par ting med Rosenborg.

Istedenfor den tradisjonelle 4-3-3 praktiserer man n 4-4-2 med diamant p midten og med to spisser som fr lov til vre spisser- ikke kantspillere. Bde Steffen Iversen og Yssouf Kon trives penbart bedre inni boksen- der de er best- og mot Valencia tirsdag s vi flere prov p at de fant hverandre ogsp mesterlig vis.

Godfot-teorien til Nils Arne Eggen gr ut p bruke folk til det de er best til. Per Ciljan Skjelbred har levert kamper p hyt internasjonalt niv de siste fire-fem kampene etter at han fikk lov til spille indrelper p midtbanen- der han trives best. I tillegg blir Marek Sapara i strre grad brukt i det offensive spillet. Han har sine begrensninger defensivt, og i med at han kan kanalisere sine krefter mer inn mot det han er god p, det offensive, s kommer det de andre RBK-spillerne til gode. Vidar Riseth har ogs ftt lov til spille midtstopper, der han har strst forutseninger for lykkes.

Godfot-teori, alts, i praksis, i ekte Nils Arne Eggen-nd.

Og det er klart at gode og til tider svrt sterke resultater, som mot Valencia p Lerkendal, utlser masse positiv energi og entusiasme, som aldri er feil ha med seg i en prestasjonsgruppe. Snn sett kan man kanskje si at Henriksen/Ingebrigtsen kom til dekket bord.

Summa summarum s ser vi net Rosenborg-lag som utnytter de individuelle ferdighetene i et kollektiv, som har ftt en opptur ogny energi takket vre trenerskifte og gode resultater, og derav har selvtilliten, troen p egne ferdigheter og ikke minst lysten til spille fotball igjen, kommet av seg selv.

Og vips s er Rosenborg et lag av topp internasjonal klasse.

Verre er det ikke.Men akk s vanskelig er det likevel.

Lillestrm tar slvet

Av Thomas Enger - 31.okt.2007 @ 12:12
I Lillestrm har man mistet troen p medalje. Det er det ingen grunn til.

Det vil si: de har helt sikkert ikke mistet troen p det. For tro m man alltid gjre p en fotballbane.Men det er viktig vre mentalt forberedt p alle eventualiteter. Det er antakelig derfor man har valgt en forsiktig tone fr siste serierunde.

Men jeg mener det er mye som taler for at Lillestrm tar slv i rets serie. Dette er ren gjetting, selvsagt, men det er gjetting basert p en mageflelse og en titt p terminlisten. Og den viser flgende:

* At Lillestrm mter Sandefjord i siste serierunde. P rsen.
* At Viking mter et Vlerenga i bra form. Riktig nok i Stavanger, der Viking har vrt gode i r, men uansett.
* At Stabk mter Strmsgodset borte. Ingen lett kamp det heller, selv om Godset- i likhet med Vlerenga- ikke har noe annet enn ren spille for.

Lillestrm br relativt enkelt sl Sandefjord, og jeg vil vurdere det som mer enn overveiende sannsynlig at bde Viking og Stabk taper poeng i siste seriekamp. Og siden Lillestrm har bedre mlforskjell enn sine medaljekonkurrenter, kan de derfor snike til seg slvet p mlstreken.

Det blir sagt fra tid til annen at man ikke sparer p 2.- eller 3. plasser, men at det kun er titler som teller. Det tror jeg ikke Tom Nordlie eller Uwe Rsler er helt enige i. Man trenger ikke fri fantasi for skjnne at det ligger tung prestisje for dem begge i forhold til hvem som havner verst p tabellen, i og med at Nordlie forlot Viking til fordel for Lillestrm og Rsler ble sparket fra Lillestrm og endte opp i Viking.

S det er mye som str p spill.

Men jeg tror alts Tom Nordlie smiler bredest lrdag kveld.

- Vi har litt flyt n

Av Thomas Enger - 17.okt.2007 @ 22:48

Takk, Gud, for at det ikke finnes stilkarakterer i fotball.

Norge er ett hakk nrmere EM etter 2-0-triumfen over Bosnia onsdag kveld. Det betyr i klartekst at vi er klare for EM dersom vi slr Tyrkia i neste kvalifiseringskamp.

Jeg tror ikke det er mange som dveler altfor mye ved det rent fotballfaglige etter en slik type kamp vi var vitne tili Sarajevo onsdag kveld.Det betyr ikke s mye. De fleste skjnner, eller br i hvert fall skjnne,at det eneste det handlet om, var reise hjemmed tre poeng.

Og det gjorde vi.

Ja da, det er som alltid ting rettep. Vi ble altfor tamme offensivt etter det tidlige ledermlet, og det var ikke mange trekk p rad der vi traff vre medspillere. Akkurat det skal banen ta mye av skylden for,for det var ikke ytre forutsetninger for atkampen skulle bli srlig velspilt.

S la oss ikke g altfor dypt ikampanalysen denne gangen, men bare glede oss over at det ikke deles ut stilpoeng i fotball. N er vi i posisjon til avgjre vr egen EM-skjebne.

Dit har vi kommet takket vre gode prestasjonerog en gunstig vindretning. Vi hadde ikke helt flyten i Thomas Myhres bedrvelige kamper hjemme mot Bosnia (1-2) og bortemot Tyrkia (2-2), men det har vi tatt igjen n. I tillegg har vi ftt hjelp av vre rivaler.

Vi har kort og godt litt flyt n.

Mot Bosnia scoret vi p et perfekt tidspunkt i frste omgang og vi kunne deretter kontrollere oppgjret defensivt. Bjrn Helge Riise la ogs p til 2-0 da bosnierne presset, og etter det var kampen i realiteten over. Det er lenge siden vi har hatt spass medgang over tid som vi har n.

Og deilig er det.

N gjenstr to kamper. Tyrkia hjemme og Malta borte. Vi er gode nok til vinne begge de to kampene. Og selv om vi skulle rote oss bort mot Tyrkia, skal tyrkerne fortsatt mte Bosnia i siste kamp.

Ja da, jeg er klar over at det normalt sett skal vre grei skuring, men s er det denne ballen, da. Den er s rund, s rund. Men jeg sitter med en flelse av at vi slr Tyrkia n. Vi er bde gode nok og heldige nok til klare det.

Sammen kan de to faktorene skrives i to store bokstaver:

EM.


Skal det lnne seg jukse?

Av Thomas Enger - 27.sep.2007 @ 11:56

Skal vi bare akseptere at det lnner seg jukse i fotball? Eller skal vi gjre noe med det vi faktisk kan gjre noe med?

Arild Sundgot er p alles lepper dagen etter cupsemifinalen p rsen. Eller rettere skrevet: handsen hans i forkant av 2-0-mlet er det. For det var ingen tvil om at Arild Sundgot jukset seg til komme i en gyllen scoringsposisjon, en mulighet han ogs tok vare p og srget for at Lillestrm gikk til pause med 2-0 mot Stabk.

Ingen er i tvil om det var fair play eller ikke. TV-bildene avslrte det for oss. Arild Sundgot innrmmet ogs i etterkant at han hadde brukt hnda (noe annet ville vrt meningslst).

Fotball generelt er i stadig kende grad blitt et spill der man fr betalt for jukse. Man filmer seg til straffespark, man later som om man er skadet for trekke ut tiden, og man tyr til mange mer eller mindre ufine triks for f motstanderen ut av balanse. Jeg sier ikke at vi m avskaffe alt, for det vil vre umulig og stikk i strid med fotballens og menneskets natur.

Jeg mener dog at vi br gjre noe i de tilfellene hvor det faktisk er mulig og hvor vi faktisk har teknologien til det.

Norsk fotball er, etter min mening, tjent med ha et system for etter- og overprve dommerens avgjrelser i situasjoner som er s til de grader avgjrende for et resultat i en kamp. Jeg snakker alts om en form for overvking som gjr at det ikke er tilfeldigheter som avgjr om dommeren fr det med seg eller ikke. Dommeren har ikke mer enn et nanosekund p seg til ta en avgjrelse- hvis han i det hele tatt ser situasjonen. Og nr en ball s vidt passerer mlstreken -og dommeren ikke ser det- s kan han jo ikke dmme ml. Selv om det var ml. Eller nr et ml blir annullert fordi det var offside- nr reprisen etterp viser at det faktisk ikke var det.

Jeg er en tilhenger av videodmming. Ikke i alle tilfeller. Ikke hele tiden. Men i situasjoner som potensielt sett kan avgjre hvilket lag som fr tre poeng og hvem som drar tomhendte hjem.

I tennis begynte de for ikke s lenge siden med HawkEye-teknologien. P Tippeliga-arenaene er det haugevus avtv-kameraer som fanger opp hver bevegelse, hvert spark p ballen, psamtlige kamper. Det er fullt mulig lage et system der tv-selskapene som har rettighetene, kan stille sine bilder til rdighet for en uhildet jury bestende av en - si - to-tre kompetente personer som kan komme til enighet om en kontroversiell episode.

Det er ikke altfor vanskelig f til. Ikke trenger det vre spesielt tidkrevende heller.

Det jeg liker med tennisens system, er at spillerne har anledning til gjre tre skalte challenges i lpet av et sett. Ikke hundre. De kan alts be om at teknologien blir tatt i bruk for avgjre om en ball erinne eller ute- alts hvem som vinner poenget.

Det kan i enkelte tilfeller vre helt avgjrende for kampens utfall, slik en scoring kan vre det i fotball.

S hvorfor ikke la begge lag f muligheten til gjre tre- eller to eller en - skalte challenges i lpet av en kamp i episoder der de mener det er pkrevd? Det vil ikke vre ofteien kamp, sannsynligvis og kanskje ikke ndvendig i det hele tatt. Men av og til. Nr dommeren er usikker. Eller kanskje det er bedre la dommeren selv f anledning til stoppe spillet i de situasjoner hvor han fler at han trenger hjelp, nr han ikke har yne selv eller hjelp fra assistentdommerne til avgjre en episode p mest mulig korrekt vis?

Det er et forslag. Om ikke noe annet.

Angende Sundgot: Jeg er ikke av den oppfatning at han skulle ha stoppet opp og sagt "Sorry. Her gjorde jeg noe jeg ikke burde ha gjort"- selv om det hadde vrt forbasket fint om han gjorde det. Jeg kan forst hvorfor han ikke gjorde det. Det gr s ekstremt fort i slike situasjoner, man handler instinktivt og refleksartet, man har 200 i puls og man blir tiljublet av flere tusen tilskuere i etterkant av en scoring. Det er ikke lett, nr det str s mye p spill som det gjorde for Lillestrm onsdag kveld, da jogge bort til Terje Hauge i etterkant og innrmme unfair play.

Men jeg gr ut fra scoringen smakte surt. Og at den gjr det den dag i dag og hver dag fram til cupfinalen senere i hst. Jeg hper og tror at Arild Sundgot la seg onsdag kveld og ikke var helt fornyd med seg selv.

Det er, om ikke noe annet, en mager trst at det beste laget vant kampen.


Ti grunner til Brann-gull

Av Thomas Enger - 17.sep.2007 @ 12:47
Her er ti grunner til at Brann vinner serien i r.

Det er seks serierunder igjen av rets Tippeligasesong. Sndagens resultater bd p en stor overraskelse i form av Lillestrms hjemmetap mot Troms, og Brann kunne kose seg til en etter hvert komfortabel 4-0-seier over Fredrikstad.

Laget har n seks poengs ledelse ned til neste lag p tabellen. Selv de som hater Brann, har antakelig innsett at bergenserne endelig tar sitt frste seriegull siden 1963 - selv om det alts er 18 poeng igjen spille om.

Jeg forsker meg p noen sentrale punkter som jeg mener gir grunn til tro at Brann vinner serien.

  1. Brannleder alts serien med seks poeng nr detgjenstrseks kamper spille. Aldri tidligere har et lag delagt for seg selv med et slikt forsprang s nr sesongslutt. Rent statistiskskal det alts mye til.
  2. Brann har tatt over etter Rosenborg med ha den beste og den bredeste spillerstallen i Tippeligaen. Bergenserne tler skader i alle ledd i laget uten bli svekket nevneverdig. Bde Martin Andresen og Thorstein Helstad har vrt skadet i hst uten at gulltoget har mistet fart.
  3. Brann har Tippeligaens beste sentrallinje i Hkon Opdal- Kristjan rn Sigurdsson - Martin Andresen - Thorstein Helstad.
  4. Hkon Opdal er Norges beste keeper i yeblikket.
  5. Offensivt har Brann kapasiteter ingen andre lag i Tippeligaen har mulighet til matche. 2. omgangen mot Fredrikstad var en oppvisning i presist, hurtig og effektivt angrepsspill.
  6. Brann har kvittet seg med elementer i spillergruppen som skapte sty. N har bergenserne en harmonisk spillertropp som alle trekker i en og samme retning- mot gull.
  7. Brann forsterket laget ytterligere i sommer. Og Hassan El Fakiri og Azar Karadas har allerede vist seg vre verdt investeringene.
  8. Brann har matchvinnere i samtlige lagdeler. Opdal har en reaksjonsevne som f andre kan matche, Sigurdsson er i konstant toppform og avverger den ene store sjansen etter den andre, Martin Andresen har vrt meget stabil i hele hst og bidrar bde offensivt og defensivt med sin smittende entusiasme, mens Thorstein Helstad scorer og scorer og scorer.
  9. Erfaring. Brann hadde ti poeng til gode p Rosenborg fr hstsesongen tok til i fjor, men skuslet vekk alt. Det lrte de mye av. De gjr neppe samme feil igjen.
  10. Publikum. Det er en trkk i Bergen by n som aldri fr, og tilskuerne gir sine helter en enorm sttte som blir viktig i sesongavslutningen.

Faens fantomsmerter

Av Thomas Enger - 12.sep.2007 @ 23:03
Grekerne kan ha s mange guder de bare vil. Jeg er pokker s glad jeg er norsk.

NORGE-HELLAS 2-2: Norge tok ett poeng hjemme mot Hellas onsdag kveld, en kamp de fleste nordmenn vil huske med glede og varme. Det var noe s sjeldent som en fantastisk god fotballkamp, p Ullevaal Stadion, der Norge under ge Hareide tidligere er blitt kritisert for levere under pari. I hvert fall rent underholdningsmessig.

Onsdag kveld var det Norge som satte premissene. Det var Norge som styrte kampen i s godt som samfulle 90 minutter. Vi fikk se en norsk venstreside slik den er ment fungere, med John Arne Riise og Morten Gamst Pedersen i herlig, farlig samspill, ogRiise kronet sgar verket med sitt fantastiske ml i 1. omgang.

Rett og slett nydelig. Det var like vakkert som det var viktig. For det betydde 2-2, og Norge kunne g ut etter pause og jage seiersmlet.

Og som de jaget. Det var ikke snakk om legge seg bak, hpe p feil hos grekerne eller hpe at kontringsmulighetene skulle oppst ut av det bl. Norge trykket p,vant cornerstatistikken hele 13-1, og med litt mer trkk foran grekernes keeper i 2. omgang, s kunne det ha blitt flere norske ml ogs.

Grekerne skapte lite, men nr de frst beskte den norske banehalvdelen, s ble det farlig. To ganger smalt ballen i treverket, den siste gangen p overtid, s alt i alt skal vi ikke deppe for mye over at en fantastisk norsk fotballkveld ikke ble perfekt.

Men det varsannelig ikke mye om gjre.

Selv om det var en glede vre til stede p Ullevaal Stadion onsdag kveld, er det likevel vanskelig la vre tenke p hvor deilig det er vre norsk - ogikke gresk. Eller fdt p kontinentet i det hele tatt, der man blir oppfostret til forske det sleipe, til jukse, til pvirke dommeren til tolke en kroppsbevegelse som om spillerne er blitt utsatt for drapsforsk med 24.080 tilskuere som vitner. For ikke snakke om alle der hjemme i tv-stua.

Jeg hater det. Simpelthen hater det. Spillere som legger seg ned nr de ikke er skadet. Spillere som blir liggende og velte seg i smerter - nr smertene ikke finnes.

Tomlsscorer Kyrgiakos, keeper Chalkias eller Georgios Samaras. Det var sikkert flere ogs. Alle forskte de svindle seg til enten norske gule kort eller frispark i gunstige posisjoner. Jeg nler ikke med kalle dem svindlere, og jeg skulle gjerne sett et regelverk som slo hardere ned p slikt tys. En ting er gule kort for filming - noe helt annet er nr de blir liggende og vri seg - som for liksom f aksept for fantomsmertene sine - helt til banemannskapet kommer for gi dem livreddende frstehjelp. Da spretter de opp.

Nei. Jeg er glad jeg er norsk. Vi driver - heldigvis- lite med snt her. Blir det et hverdagsfenomen ogs i norsk fotball, s skal jeg slutte flge med. Det er et lfte og en garanti.

Men la svindlere vre svindlere. La oss heller kose oss med at vi leverte en av vre beste landskamper, selv om det ikke ble full pott og et sjumilsskritt nrmere EM. Vi sakket ikke akterut heller, og vi har fortsatt mulighet til avgjre dette selv.

Alt vi trenger gjre, er vinne tre fotballkamper. P rad. Det er ikke sikkert vi trenger det heller,men det vil garantere oss EM-billett.

S det er bare glede segtil en enormt spennende hst.

EM-hpet lever. I hyeste grad.

Rykk tilbake til Start

Av Thomas Enger - 05.sep.2007 @ 12:59
Den viktigste rsaken til at Stig Inge Bjrnebye er ferdig i Start, er ikke Stig Inge Bjrnebye.

Start og Stig Inge Bjrnebye er blitt enige om avslutte samarbeidet. Ropene om sistnevntes avgang har kt i omfang de siste ukene, og det toppet seg etter 2-3-tapet for Vlerenga i helgen.

Vlerenga er et godt fotballag, og et lag i fremgang, s ingen norske fotball-lag eller -ledere br bli fortrnet over reise hjem fra Ullevaal Stadion med null poeng. Men tapet fyde seg inn i rekken av mange for Start de siste mnedene. Ti kamper p rad uten tre poeng tynet tlmodigheten til "alle" p Srlandet, fra fans til sponsorer til styremedlemmer, og Bjrnebye er dermed historie.

n ting fler jeg meg sikker p: Det er ingen vinnere tilbake p Sr Arena.

Hvis man tar en titt p Starts resultater i r, og tar et ekstra dypdykk bakdem, er det srlig n ting som slr meg. Og det er attabellen ville ha sett ganske annerledes ut dersom kampene i rets Tippeliga bare hadde vart i 80 minutter. Fr hr bare p denne rekken av tapte poeng etter 80 spilte minutter:

Start-Godset 25. mai: Peter Kovacs avgjorde for Godset p overtid. Godset vant 3-2.
LSK-Start 24. juni: Olivier Occean scoret seiersmlet med seks minutter igjen spille. 1-0.
Start-Lyn i siste kamp fr fotballpausen: Lyn scoret da det gjensto to minutter av kampen. 0-1.
Start-Aalesund etter fotballpausen: Tor Hogne Aary scoret ti minutter fr full tid og sikret tre Aafk-poeng. 1-2.
Start-Troms 5. august: Start ledet 1-0 til bare noen sekunder gjensto. Douglas Sequeira utliknet for TIL. 1-1.
Start-Brann 26. august: Start ledet 1-0 til tre minutter igjen. Armann Bjrnsson scoret. 1-1.

Teller man opp hvor mange poengStart har tapt i rets sesong i lpet av kampens ti siste minutter, s kommer man opp med tte. Trekker man fra det ene man rvet til seg hjemme mot Stabk 29. april, p overtid, s kommer man ut medsju poeng netto.

Det ville gitt Start 23 poeng.

P ingen mte p trygg grunn, men fem poengunnaOdd Grenland p kvalikplass. Og ja, jeg vet at det er hplst regne snn og snakke om alt som kunne ha skjedd dersom snen ikke hadde falt i Moldova. Men likevel.

Jeg vger uansett pstanden om at mye ville ha sett annerledes ut for bde Stig Inge Bjrnebye og Start om Troms ikke hadde utliknet p overtid p Sr Arena 5. august.Det ville - kanskje - ha snudd trenden. Det hadde i hvert fall gitt dem tre poeng og kanskje fornyet tiltro tilat de ville klare redde plassen.

Fordet er noe med stemningen i et lag nr man aldri klarer avgjre kamper til egen fordel. Under Tom Nordlie var Start nrmest notoriske i forhold til st distansen ut, til avgjre nr det gjaldt som mest. N er det stikk motsatt.

Jeg tror ikke det har noen ting med Stig Inge Bjrnebyes treneregenskaper gjre. Det har mest med psykologi gjre. Alle som har spilt fotbalkamper, vet at det smaker ekstra godt vinne en kamp p overtid. Tilsvarende surt er det tape eller miste poeng nr kampuret har passert 90 minutter. Medgang avler medgang. Motgang avler gjerne - ja, du gjettet riktig - mer motgang.

Jeg skal ikke pst noe som helst om Stig Inge Bjrnebye som trener. Det vet jeg for lite om. Men jeg pstr, fullstendig blottet for faglig belegg selvflgelig, at tilfeldigheter og psykologi er de to viktigste rsakene til at Start n er i gang med lete etter en ny trener - de ovennevnte resultater lagt til grunn.

Nr det er sagt, s tror jeg det er helt rett av bde Start og Bjrnebye foreta et grep n, selv om det er aldri s drastisk. S mye negativ oppmerksomhet som Bjrnebye har ftt den siste tiden, er ingen tjent med.

Sprsmlet er om det hjelper s mye i forhold til redde plassen i rets Tippeliga. Jeg tror det er for sent. Det blir kanskje ro i rekkene, men Start er drlig forspent medoffensiv slagkraft. Og med Kristofer Hstad skadet og et lag uten nevneverdige profiler til g foran i krigen, er jeg redd toget har forlatt perrongen for denne gang- uten Start.

Men jeg har tippet og tippet feil fr.

Og jeg hper jeg gjr det igjen.

Tidenes strste i Norge

Av Thomas Enger - 28.aug.2007 @ 09:31

Det er ingen verken over eller ved siden av Ole Gunnar Solskjr i norsk fotballmlestokk.

S har dagen alts kommet. Dagen mange, meg inkludert, hadde trodd skulle komme for lenge siden. Ole Gunnar Solskjr har bestemt seg for legge opp.Det er de mange skadene som er rsaken, og det er over med umiddelbar virkning. Ole Gunnar Solskjr har spilt sin siste fotballkamp.

Mange med liknende skadehistorikk ville ha gitt opp eller lagt opp p etlangt tidligere tidspunkt. Men Solskjr VILLE tilbake. Han fikk mer enn ett sprsml underveis om han vurderte legge opp, og tanken streifet ham helt sikkert. Menhan nektet gi opp. Jeg skal innrmme at jeg mente han aldri ville klare bli et fullverdig alternativ for Sir Alex Ferguson igjen, som spiss eller offensiv potet p et av verdens beste fotball-lag.

Men det blehan.

Det sier litt om hva slags karakter og styrke Solskjr er utstyrt med.

Det er en grunnleggende profesjonalitet som er mye av rsaken til Solskjrs suksess. Det og en jordnrhet og en ydmykhet mange med fordel kunneha studert grundigere. Selv om han ble en umiddelbar hit i England, og fikk Eric Cantona rundt halsen sin etter scoringen mot Blackburn i debuten 1996, fortsatte han jobbe og jobbe og jobbe og jobbe. Utrettelig. Det var alltid noe han kunne bli bedre p.I tillegg har han alltid vrt ekstremt lojal. Han har overlevd spisser som Andy Cole, Dwight Yorke og Ruud van Nistelrooy. Klubber bde i England og i andre land har vrt interessert i Solskjr, men han har blitt i United. Han har aldri klaget p sjefens avgjrelser heller, selv om han helt sikkert kunne ha nsket seg mer spilletid.

Da Alan Smith kom tilbake etter sin langtidsskade i fjor, hyllet han Solskjr i etterkant og sa at han hadde brukt nordmannen som forbilde under sin rekonvalesens. Nordmannen brukte hver dag p treningsfeltet eller hos fysioen eller p styrkerommet i det mlbevisste arbeidet for komme tilbake.

Jeg tror kanskje ikke han er den beste fotballspilleren Norge har fostret gjennom alle tider, men han er utvilsomt den som har kommet lengst og som har oppndd mest. Han har sju ligatitler i Premier League, i tillegg til diverse cuptitler og ikke minst en Mesterligatriumf i 1999- der han til alt overml scoret seiersmlet p overtid. Det, og alt det andre positive ved Solskjr, har gitt ham legendestatus i Manchester United.

Bde Hallvar Thoresen, Rune Bratseth og Per Bredesen har store navn ute i fotball-Europa, men ingen av dem kan mle seg med Solskjr. Han har scoret hele 126 ml for en av verdens aller strste og beste fotballklubber, i en liga som definitivt er blant de mest kompetetive i verden.

Nr han n velger takke for seg, blir han hyllet som seg hr og br av fotballelskere over hele verden. Det er bare takke og bukke for alt Ole Gunnar Solskjr har gjort for norsk fotball. P toppen av sine prestasjoner p fotballbanen, har han engasjert seg med stor iver ibarne- og ungdomsfotballen ogs.

Ole Gunnar Solskjrvil fortsette vre et forbilde lenge etter at han har scoret sine siste ml.


Det er moro vre norsk...

Av Thomas Enger - 22.aug.2007 @ 23:17
Her er tre grunner til at det kan bli moro vre norsk i hst.

ULLEVAAL STADION/NORGE-ARGENTINA 2-1:

Hipp hurra. Norge har sltt Argentina 2-1. Vi er gode, vi. Juhuu.

Nei, det er ikke noe ironi i setningene over. OK, kanskje litt, da. Men vi har grunn til vre stolte over at vi har sltt Argentina, laget som ble nummer to i Copa America nylig, og som er ranket som verdens nest beste fotballnasjon. Med litt flaks kunne vi ha sltt dem bde 3-1 og 4-1 ogs, om Lars Iver Strand og Jan Gunnar Solli hadde holdt hodene sineen smule kjligere da de fikk sjansene sine mot slutten.

Men uansett: ge Hareide maner til forsiktighet og rett fokus etter triumfen, noe han selvsagt gjr rett i. For Moldova er p ingen mte Argentina. Og Oslo er p ingen mte Chisinau. Det kan fint begynne sn igjen.

Jeg mener likevel norske fotballentuasiaster har gode grunner til glede seg til hsten. Det er srlig tre faktorer jeg mener gir grobunn for pst noe snt:

1) John Carew. Man trenger egentlig ikke skrive s mye mer enn det etter en slik kamp han leverte onsdag kveld. Et helt angrep alene, som det s ofte skrives og sies, og n har han ogs begynt score ml. N blir vel Hareide smforbanna p meg, tenker jeg, siden Carew statistisk sett har brukbart med landslagsml. Men likevel. N er han penbart i form, og nrCarew er det, er det ikke mange som matcher hans styrke, hans fart og hans smittende engasjement og gld. DET kan bli verdifullt for Norge i hst.

2) Norge har to- jeg gjentar: TO- spillende midtstoppere i Brede Hangeland og Ronny Johnsen. Vi har TO midtstoppere som er eminente til lese spillet, til bryte foran spissene og ikke minst til lpe opp hurtige motstanderspisser. Sorry, Erik Hagen, men Ronny Johnsen stiller foran deg i ken. S lenge han er frisk i bde bein og hode, og s lenge motivasjonen er der. Og om Brede Hangeland er det bare n ting si: Enhver proffklubb, det vre seg i England, Frankrike, Spania eller Italia, gjr et kupp om de sikrer seg lysluggen fra FCK.

3) Mange har ment at Daniel Braaten har stagnert, og at han var bedre fr han kom til Rosenborg og alt det der. Jeg mener bestemt at Braaten er en av f norske spillere per i dag som har potensial - jeg skriver det igjen: potensial- til bli en internasjonal toppspiller. Han er litt som John Carew, bare MED teknikk. Jeg tror han kan bli en hit i England, hvis han bare tror p det selv. Fr han tillit av Sammy Lee, s kan han fort etablere seg i Premier League. Daniel Braaten er i hvert fall, og udiskutabelt etter min mening, et fullverdig alternativ til Steffen Iversen og Thorstein Helstad. Det betyr at Norge er godt forspent offensivt, kanskje bedre enn p mange r.

DET tror jeg kan bety opptil flere hyggelige kvelder for norske fotballentusiaster i hsten som kommer.

Mtte oppturen ta oss helt til EM.

Det brenner i Brann

Av Thomas Enger - 06.jul.2007 @ 11:31

Blant fotball-ledere i Norge er det opplest og vedtatt at kritikk eller sprsml fra utenforstende, og srlig fra journalister som mtte mene noe fra sofakrokene sine, ikke er verdt verken trykksverten eller papiret det er trykket p.

ge Hareide, selv om han har roet seg betraktelig det siste ret, var velkjent for besvare kritikk med noks tarvelig og usaklig motkritikk. Tidligere i uken svarte Stig Inge Bjrnebye p sitt sedvanlige surmulende vis (finnes det en mer gravalvorlig og pottesur fotballtrener i Norge?) at Fdrelandsvennen ikke visste hva de skrev om da de - med rette - stilte noen ikke-rumpeslikkende sprsmlved Bjrnebyes fortreffeligheter og fordeler som trener. Start har, som kjent, ikke vunnet altfor mange fotballkamper i det siste.

Og i Bergen orker ikke Branns sportssjef bruke tid p Trond Egil Soltvedts kritikk av mten klubben behandler lokale spillere p. Man m vre p treningsfeltet hver dag og kjenne klubbens struktur og kultur til fingerspissene, fr man kan pne kjeften og forvente bli lyttet til eller bli tatt p alvor.

Det er i hvert fall refrenget blant dagens fotball-ledere i Norge.

S hvorfor skriver ogs jeg, en skarve blogger i Nettavisen, noen kritiske linjer om Sportsklubben Brann, siden det per definisjon bare er pisspreik likevel?

Jeg gjr det fordi jeg synes det er en artig velse, og for innbille meg selv om at jeg har en eller annen form for mineryddende effekt i et fotballfaglig terreng jeg selvsagt ikke har den ringeste forutsetning for bevege meg ut i. Men jeg hper likevel at Roald Bruun-Hansen og dere andre i Brann-ledelsen tar dere tid til lese igjennom det jeg skriver og det jeg undrer p. For jeg vger tro at sprsmlene jeg har i det minste blir delt av de som er glade i Brann og som ikke daglig er til stede p treningsfeltet.

Da Roald Bruun-Hansen overtok som sportssjef i Brann, sa han at tiden med store kjp utenfra er forbi. Pengene skal brukes p utvikle talenter. Brann skal ha en lokal profil, og klubben skal forske utvikle spillere fra bergensomrdet.

N har klubben akkurat solgt Helge Haugen, og Erik Huseklepp - en annen lokal spiller som faktisk har hatt spilletid p det stjernespekkede Brann-laget de siste rene - kommer med all sannsynlighet til forlate klubben etter sesongen. Ja, de har hentet tilbake Knut Walde fra Lv-Ham, og det hjelper litt,men sprsmlene blir like fullt:

Hvor er samsvaret mellom uttalte ml og praksis i Sportsklubben Brann?
Hva skjedde med den lokale profilen?
Hva skjedde med utviklingen av talenter?
Hvor bra er det for klubbsjelen og -kulturen at lokale spillere, gode lokale spillere, forsvinner mens Brann-ledelsen henter inn 20 r gamle svensker isteden?

I tillegg er det ikke helt utenkelig at bde Martin Andresen, Bengt Sternes, Robbie Wintersog Olafur rn Bjarnason forsvinner etter sesongen, siden de da vil vre uten kontrakt. Ardian Gashi er i tillegg i skelyset til danske AGF. Har Brann riktig uflaks, s forsvinner alle disse. Og skal Brann erstatte slike klassespillere med materiale av samme kaliber, s vil det koste. Det vil koste mye. Og jeg innbiller meg at det er grenser for hvor mye guttene med gullbukser i Hardball vil tre stttende til nr og hvis byens stolthet ligger nede.

Brann fikk 2,5 millioner for Helge Haugen. Det kan alts bli hele beholdningen Brann sitter igjenhvisde kontraktslse spillerne etter sesongen gr til andre klubber.

Bra klubbdrift? God konomistyring? Neppe.

Men det er ikke bare det jeg stiller meg noe undrende til. Selv fra min ikke-ekspertfremkallende sofakrok finner jeg grunn til tvile p om Branns trenerapparat nyter den ndvendige tilliten og respekten blant spillerne. Jeg er usikker p om spillernes holdninger er de beste. Jeg tror for eksempel ikke at spillernes nattlige utflukt etter 0-6-tapet for Lyn i Oslo for noen uker siden hadde skjedd med en sterkere og mer autoritativ trener.

S Roald Bruun-Hansen: hva skjer egentlig i Sportsklubben Brann? Har du gtt vekk fra mlet om lokal forankring i klubben? Hvorfor har stjerner som Bengt Sternes og Martin Andresen ftt lov til diktere alle premisser for de nye kontraktsforhandlingene? Er det fordi dere har vrtredde for sette hardt mot hardt, av frykt for miste dem? Med det resultat at dere n sannsynligvis mister dem likevel? Og kan Brann leve med ha et trenerapparat som ikke har respekt i spillergruppen?

Jeg har ingen forventninger om at du tar deg tid til svare p alt dette,Bruun-Hansen, all den tid du har mye gjre i "ferien" din, men det hadde vrt forbasket fint om du gjorde det. Det hadde, om ikke noe annet, vrt en fin gest overfor de mange Brann-supporterne rundt omkring som er bekymret for klubbens fremtid.

Det var alts invitasjonen, Roald. Jeg erklrer herved kommentarfeltet forpent.


Patetiske Fjrtoft

Av Thomas Enger - 27.jun.2007 @ 10:46
Han som sier at andre er dumme- han er dum, han.

Det er fristende overfre den barnehagske lresetningen p dagens utspill fra Lillestrms manager Jan ge Fjrtoft. LSK-lederen mener det er patetisk av utenforstende, les; de som ikke er ansatt eller tilknyttet Lillestrm Sportsklubb, uttale seg om Heinz Mller/Geir Ludvig Fevang-saken.

Fjrtoft mener saken er et internt anliggende, og at andre ledere eller profiler i andre klubber br holde seg for gode til kommentere episoder som skjer iandre klubber. Dette kommer alts fra en leder i en norsk toppklubb som selvbde er "journalist" og programleder p TV3, der en av oppgavene fra tid til annen er stille kritiske sprsml til andre ledere eller profiler i norsk fotball.

Nr en keeper sparker ned, bevisst eller ubevisst, en motspiller slik at offeret blir sendt til sykehus med brukket kinnbein, s er det langt forbi en intern sak. Det skjedde i beste sendetid p TV, det var tusenvis av tilskuere p tribunen, og saken har attptil havnet p bordet til disiplinrnemnda i Norges Fotballforbund.

Saken kan med andre ord ikke bli mer offentlig enn det.

At Lillestrm ikke nsker noe mer fokus rundt saken, er forstelig. Det er blitt stor pgang bde p Mller selv og p LSK som klubb i en sportslig sett viktig periode. Men en sak som er blitt s offentlig, fortjener et kritisk og bredspektret skelys. Det er norsk fotball tjent med.

Det br ogs Jan ge Fjrtoft skjnne.

Det br heller ikke herske noen tvil om at debatten som har pgtt siden sndag, har vrt viktig. For hva er akseptabel adferd fra dagens og morgendagens keepere? Hva er "normal" adferd for en keeper? Hvor langt kan en keeper g i sin bestrebelse p beskytte seg?

Jeg skal ikke forske meg p noen fasit her, men detteer uansett poenger selv Jan ge Fjrtoft br kunne diskutere p et generelt grunnlag, uten bli territoriell og spissformulert.

Ta deg fri n, Gamsten

Av Thomas Enger - 06.jun.2007 @ 23:05
Sjelden har en norsk fotballspiller hatt mer behov for ferie enn Morten Gamst Pedersen.

Norge har sltt Malta og Ungarn 4-0 i lpet av et tidsrom p fem dager. Det er tte r siden sist Norge vant to strake kvalikkamper p Ullevaal Stadion, men for Morten Gamst Pedersen spiller neppe akkurat det s veldig stor rolle n. For de to siste landskampene vil han antakeligglemme s fort som mulig.

Han gleder seg helt sikkert over Norges fremganger, men personlig m kampene ha vrt en gedigen nedtur for Blackburn-proffen. Han tar neppe ferie med noen god flelse. Mot Malta slet han med magen, og mot Ungarn slet han med- tja - det meste. Han kom i hvert fall aldri i gang. Enberbegredelig kamp ble alts etterfulgt av en middelmdig en.

Og det holder selvsagt ikke.

N er det fotballpause for de norske proffene. Morten Gamst Pedersen br ta med sin kjre et sted der han kan ligge p en solseng, hre p We Are The World og ikke tenke p fotball i det hele tatt.

Alle kan ha en drlig dag. Og alle kan vre ute av form. Derfor er det en god trst for Gamsten og for Norge at det er en god stund til neste gang. Morten Gamst Pedersen kommer helt sikkert til vre i landslagstroppen ved neste korsvei ogs, for han er en god fotballspiller. Og det er nok av tid til komme seg i form til Norge skal mte Moldova og Hellas i de neste kvalifiseringskampene.

Men p en dag da det norske fotball-landslaget vinner 4-0, blir det feil overfokusere p det negative. Eller tenke p det.

For vi har 13 poeng n, vi henger med i EM-gruppen vr s det holder, og vi har ikke minst spilt p oss selvtillit i vr egen hage. I tillegg har John Carew, innimellom de mer eller mindre hplse missene sine alene med keeper, ogs truffet nettmaskene to ganger.

To ml p fem sjanser er godkjent og vel s det, John, men det gjr ikke noe om du finner fram ballen og stiller deg foran et ml i ferien. Du har enn en god del g p der.

Men i dag skal vi glede oss over fire flotte norske ml, tre poeng og knallstemning p Ullevaal Stadion.

Det var en stund siden sist.

Hjelp Gamsten med Oprah

Av Thomas Enger - 05.jun.2007 @ 23:13
Bli med og gjr som Oprah Winfrey. S spiller kanskje Morten Gamst Pedersen en god landskamp igjen.

Jeg har aldri vrt spesielt god til tippe. Jeg har aldri hatt flaks i lotteri. Kjper jeg et lodd og det str B45 p det, s kan du banne p at vinnerloddet er nummeret foran eller etter. Spiller jeg Trivial Pursuit, og det er et 50-50-sprsml, velger jeg som regel svaret som sender terningen over til det andre laget - hvis jeg ikke skulle slumpe til vite rett fra galt.

S nr jeg tror, og ikke minst skriver,atMorten Gamst Pedersen kommer til spille en av sine beste landskamper mot Ungarn, s er det med en viss negativ empiri og skepsis jeg gjr det. Men jeg skriver det nlikevel. For jeg fler det p meg.

Jeg synes likevel det var galt av landslagssjef ge Hareide gi Gamsten tillit igjen. Det er mest p grunn av signaleffekten overfor de som banker p frstelagsdra, men ogs fordi jeg mener Gamst Pedersen ville hatt godt av se en kamp fra benken.Men nr uttaket n en gang er gjort, s fr vi hpe at det var et klokt valg.

Oppgjret mot Ungarn blir uansett en gedigen mental styrkeprve for Blackburn-spilleren. Han vet at hver gang han fr ballen, s vil samtlige kritikere flge intenst med for se hva han gjr og hva det kommer ut av det. Han M levere, hvis ikke er det trolig benken, eller, i verste fall, ut av laget ved neste korsvei. I hvert fall i pressen.

Det Gamsten slipper, erforventningspresset som har hvilt p hans skuldre helt siden han kom inn p landslaget, at det skal gnistre av venstrebeinet hans hver gang Norge har corner eller frispark i en posisjon der vi kan fylle p med folk i straffefeltet. Hareide overlater den biten til John Arne Riise og Martin Andresen onsdag kveld, noe jeg mener er meget klokt av landslagssjefen.

Jeg vet ikke hvor mange ganger Gamsten har mttet st til ansvar for drlige ddballer p landslaget, satt opp mot det han leverer uke inn og uke ut p Blackburn. Det er ingen som helt har forsttthvorfor han kan gjre det s vidt forskjellig p to forskjellige lag, all den tid ball, bane ogsko stort sett er de samme overalt.

Men det er ingen som ikke lar seg affisere av omtale, enten den er positiv eller negativ. Det tror jeg rett og slett ikke noe p. At man ikke bryr seg om hva den og den mener, tror jeg erskuespill fra ende til annen. Det er bare noen man sier for fremst som offensiv.Men Morten Gamst Pedersen har vist fr at han takler motgang. Han satt flere mneder p benken i Blackburn, og er n hyt verdsatt av klubben og av manager Mark Hughes.

S jeg tror Gamsten takler det igjen.

Jeg s tilfeldigvis p Oprah Winfrey show i gr (midt i reklamepausen p Eurosport. jeg lover). Der ble det sagt at hemmeligheten bak det oppn suksess, p alle plan her i livet, er sende ut positiv energi. Sende ut positive tanker, eller "bestillinger", visualisere noe flott man nsker seg istedenfor dvele ved alt som er feil her i livet. Positive tanker og bilder i hodene vre vil gi oss det vi nsker oss, bare i enda strre grad.

S jeg sender herved ut en bestilling:

"Morten Gamst Pedersen skal herje mot Ungarn." "Morten Gamst Pedersen skal herje mot Ungarn." "Morten Gamst Pedersen skal herje mot Ungarn."

Kom igjen. Bli med du ogs.

"Morten Gamst Pedersen skal herje mot Ungarn."

Snn. Det tenker jeg holder.

Heia Norge.

N m du vge, ge

Av Thomas Enger - 03.jun.2007 @ 00:18
P tide gjre alvor av truslene.

Landslagssjefen har sagt at han skal satse p formspillere. Han gjorde det rette ved vrake Thomas Myhre etter tabbekampene mot Bosnia og Tyrkia. N m han vge gjre det samme med en av sine favoritter, Morten Gamst Pedersen.

Nr Gamsten er i form, er han en av de frste Hareide tar ut. Det skyldes hans normalt sett presise venstrefot, arbeidskapasitet og X-faktor. Gamst Pedersen kan gjre det helt store, men han kan ogs gjre det stikk motsatte.

Prestasjonen hans mot lilleputt Malta lrdag kveld var av det begredelige slaget. Antall positive involveringer kan telles p n hnd. Antall negative var adskillig flere, og det virker som om det knyter seg litt for Gamst Pedersen nr han spiller for Norge. Og srlig gjelder det p hjemmebane.Derfor mener jeg det er p tide at han starter en landskamp p benken.

Lrdag spilte han en times tid til tross for at han hadde vondt i magen. Han skal ha ros for prisverdig innstilling, men jeg mener likevel at han br hvile fra start neste gang. Det har noe med signaleffekt gjre. For deter dessverre en stund siden Blackburn-vingen har levert varene med det norske flagget p brystet.

Jeg tror ogs Gamsen har godt av vite at han ikke spiller fra start uansett hvordan han presterer. Er man ikke i form, s br benken vre neste stopp. Da etterlever i det minste ge Hareide en av sine egne landslagsregler.

Alletrenger f noen spark bak av og til ogs, og hvis det er noen jeg tror harkarakter nok til takleen vraking, til komme styrket ut av det, s er det Morten Gamst Pedersen.

Formspillere har vi for vrig s det holder iBjrn Helge Riise og Thorstein Helstad. Yngste-Riise hadde tre mlgivende pasninger i sin debut fra start, og stort mer kan man ikke forlange. Sammen med Jarl Andre Storbk var det hyresiden vr som var farlig. Ikke den presumptivt vassere og mer meritterte venstresiden. Og Thorstein Helstad trengte bare noen minutter p banen til bevise at han er den spissen i Norge som best vet hvor nettmaskene befinner seg hen.

Det norske landslaget gjorde uansett jobben lrdag kveld, tok tre poeng og scoret fire ml. Det var ingen blendende forestilling, men nok til at norske fotballfans kan se fram til onsdagens kamp mot Ungarn vel vitende om at EM-drmmen lever.

Det var strengt tatt bare det kampen mot Malta handlet om.

Idolkulturen som forsvant. Eller?

Av Thomas Enger - 02.jun.2007 @ 07:06
Det er ingen Idol-kultur i landslaget lenger, pstr landslaget. Det er mulig, det, men det ser bare ikke snn ut.

Egil stenstad og Lars Bohinen traff kanskje et srt punkt da de for litt over en uke siden tok opp det de mente var noe av problemet med det norske landslaget. Idol-kultur er i hvert fall blitt et begrep de fleste sportsinteresserte er blitt familire med den siste tiden. Det betyr i grove trekk at de norske spillernes fokus har dreid i litt for stor retning mot andre ting enn akkurat fotball. stenstad og Bohinen mente det var noe av rsaken til nedturen som er kommet i post-Drillo-raen.

Den ene etter den andre gikk ut og kalte det for spryt. ge Hareide kalte det for skivebom, men ville ikke kommentere det ytterligere. Christian Grindheim syntes det var tpelig, og ville ikke si noe mer om saken. Martin Andresen innrmmet at det hadde vrt et problem for to r siden, men at det var ryddet opp i n. Mer ville heller ikke han si om utspillet til vre tidligere landslagsspillere.

Jeg har det privilegiet at jeg stort sett kan se s mye fotball jeg vil, fordi jeg jobber med det. Jeg har, p samme mte som de fleste av dere som leser dette, sett Norge vokse fram fra vre et regelmessig slaktoffer for stormakter og middelmdigheter i europeisk fotball, til bli en motstander alle hatet mte. Vi klatret til 2. plass p Fifa-rankingen p 90-tallet, en ranking jeg for vrig ikke levner s voldsomt mye troverdighet, og det var enorme doser engasjement og gld i norsk fotball p den tiden. Det var gy sl nasjoner som England og Nederland. Komme til VM. Komme til EM. Det var en helt annen giv og trkk rundt landslaget da, ogjeg tviler p at vi noen gang vil komme i en liknende situasjon igjen. Og det er ikke ge Hareide eller noen i landslagsapparatets skyld. Det er bare snn det er.

Jeg tror rett og slett ikke spillerne er sultne nok p gjre det godt p det norske landslaget. De brenner ikke for det. Gnisten kan vre der innimellom, men ikke hele tiden. Det svir ikke, dypt sett og innerst inne, nr Norge taper. De tjener millioner av kroner hvert r, de omgs tidligere eller nvrende Miss Norwayer, supermodeller, kjrer fete biler og nyter en stjernestatus de helt sikkert har drmt om siden de var sm. De er med p reklamefilmer, sponsoroppdrag, bde fordi de m det av rent kontraktsmessige hensyn, men ogs fordi det er gy og fordi det betyr mer penger til kjpe hrgel for. Fotball handler ikke lenger bare om en ball, en bane, to lag og to ml. Man er kjendis n, og det p en helt annen mte enn fr.

En uke fr Norges neste skjebnekamp (ja, det er mange av dem) i EM-kvalifiseringen er John Carew i Cannes ifrt smoking, avbildet sammen med Naomi Campbell og Brad Pitt i Se og Hr. Dette er alts spissen Norge satser p at skal skyte oss til EM-sluttspill. Idol-kultur? Ja visst pokker er det Idol-kultur! En uke fr en slik kamp burde spissen, nrmest av respekt for de andre p laget, ha ligget i hardtrening og terpet avslutninger og avslutninger og avslutninger, s han kanskje kunne vite akkurat hva og hvordan han skulle gjre det i fall han fikk den ENE sjansen som kunne avgjre kampen til vr fordel.

Dt hadde vrt kultur, det!

Jeg har stor sans for John Carew, det har jeg skrevet i dette foraet tidligere. Jeg har ment at han er blant Norges viktigste og beste spillere. Det mener jeg fortsatt. Han er selvskreven p det norske landslaget. Og han hadde ferie etter at Premier League var over, ja visst, Halleluja og hurramegrundt. Folk skal f lov til gjre hva de vil i feriene sine, og det er mulig han hadde godt av et avbrekk.

Jeg mener likevel det er et galt signal sende ut til de andre i spillertroppen. Det handler om vre tvers igjennom profesjonell. Vise overfor de andre at man tar neste oppgave dnn serist, selv om sesongen er over i England og det har vrt et langt fotball-r. Jeg hadde trent og trent og trent, vel merke hvis landslaget og dets prestasjoner hadde vrt vesentlig og viktig i livet mitt. Og jeg har enn ikke hrt en eneste god forklaring fra landslagsledelsen eller noen av spillerne p hva de konkret gjorde eller har gjort for f bukt med denne Idol-kulturen, eller hva den konkret bestod av.

Det, og mange andre nrmest daglige Se og Hr-liknende oppslag om vre fotballstjerner,fr meg til tro at den fortsatt er der. Og det gr for eksempel lenge mellom hver gang bling-bling-fotballspillere som John Arne Riise og Morten Gamst Pedersen herjer p landslaget. Selv om de er gode fotballspillere og stjerner i klubblagene sine aldri s mye.

N er det Malta som gjelder, en miniputt i fotball-sammenheng (ranket som nummer 112 i verden), og skal Norge (ranket som nummer 49) unng havne i samme kategori, er ingenting annet enn seier godt nok. I dag handler det faktisk bare om n ting, og det er skaffe Norge et resultat. Mten det kommer p, fr estetikerne bry seg om. Jeg er normalt sett en av dem selv, for jeg elsker gladfotball med hurtige overganger, spill langs bakken og tekniske finesser, men jeg er villig til la det passere n. Norge trenger et godt resultat. Alle som er glade i norsk fotball, trenger at Norge er med og kjemper om en EM-billett.

Idol-kultur fr alts vre Idol-kultur akkurat n. Men jeg mener fortsatt at den eksisterer, og at landslagsledelsen trenger ta et skikkelig oppgjr med den for at vi skal komme oss videre.

En seier for fotballen

Av Thomas Enger - 10.mai.2007 @ 11:38
Det er en seier for fotballen at Chelsea ikke vant Premier League i r.

Jeg skal si det med en gang. Chelsea er ikke mitt favorittlag, men de som har lest mine tidligere blogger eller kommentarer i Nettavisen, vet at jeg har vrt kritisk bde til Manchester United, Liverpool og Arsenal ogs. Bare s det er sagt.

Men jeg synes det er deilig at Manchester United ble seriemestere i r, for frste gang siden 2003. Det er deilig at det ikke bare er penger som eravgjrende for om man vinnereller ikke. Chelsea vant bde i fjor og ret fr der igjen, takket vre eks antall innkjp av hyt profilerte og meritterte spillere ute i verden - i tillegg til en god manager. Stjerner har kommet, stjerner har gtt,og gull-visaen til Roman Abramovitsj har knapt rukket kjlne fr han har viftet med det igjen.

Abramovitsjkom tilEngland for skape - unnskyld, kjpe - et vinnerlag, noe han ogs klarte. Det er blitt ligagull og cuptitler siden russeren inntok London med hy sigarfring og visjoner.

Forholdenefr sesongen kunne heller ikke ha ligget bedre til rette for nok en Chelsea-tittel. Abramovitsj spadde opp nye rubler for Andriy Sjevtsjenko og Michael Ballack - spillere en hvilken som helst klubb i Europa eller verden for vrig - ville ha elsket ha spillerstallen. De strste utfordrerne hentet bde ukjente og mindre meritterte spillere. United solgte sogar Ruud van Nistelrooy, en garantist for minst 20 ml hver sesong, til Real Madrid. Ingen kunne, p papiret, mle seg med Chelseas fantastiske mannskap. Det var, i utgangspunktet, bare hente et nytt ligagull.

N, trekvart r senere, troner Manchester United verst p tabellen.Og ingen kan, uansett klubbtilhrigheteller farge i blodrene, pst at det har vrt ufortjent. United har spilt den soleklart beste fotballen gjennom en hel sesong, de har fremelsket det offensive spillet, scoret klart flest ml, og ballgenier som Cristiano Ronaldo og tidvis Wayne Rooney har blendet oss med sitt spill. tte United-spillere havnet ogs p rets lag i England (men ikke Rooney...).

Men alt er heldigvis ikke penger. Og hadde Chelsea vrt mitt lag, og hadde mitt lag kjpt seg til tittel etter tittel ved kaste enorme summer etter verdens beste fotballspillere, s ville ikke titlene smakt like godt. Jeg ville ikke ha klart juble like sterkt ellerlike hyt. Det er mulig det er meg det er noe galt med, men jeg setter mer pris p lag eller individer som gjr seg fortjent til suksess. Hvis man vinner fordi man har den strste kontoen, s kan jeg ikke skjnne noe annet enn attriumfene har et element avbismak i seg. Selv om det er 50 r siden man vant noe sist.

Selvsagt - Manchester United har ogs brukt millioner p millioner p hente spillere, men talentutvikling har alltid vrt viktig for Sir Alex Ferguson. Mange av spillerne han har hentet, har vrt investeringerfor fremtiden, for at de skal sl ut i full blomst senere. Ja visst - han brukte 30 millioner pund - eller hva det var - p bde Wayne Rooney og Rio Ferdinand, og snaue 19 millioner pund p Michael Carrick. Men stort flere etablerte stjerner har ikke United kostet p seg. Cristiano Ronaldo var et ubeskrevet blad da United kjpte han for 140 millioner for noen sesonger tilbake. N er han verdt det tidobbelte.

Snn sett m jeg be Sir Alex Ferguson om unnskyldning. Jeg skrev en kommentar i avisen for en stund tilbake da jeg mente at han var gtt ut p dato, og at United ikke kom til vinne Premier League denne sesongen heller. Det finnes ingen grunn til gjre noe annet enn innrmme at jeg tok grundig feil. For United har vrt best, og Ferguson har igjen vist seg som en glimrende manager. Skotten har s visst ikke gtt ut p dato.

Det er mange rsaker til at United snyter Chelsea for seieren i r. Jeg skal ikke g inn p dem her, for det vil ta for mye tid og plass. Jeg runder istedenav med konstatere at Chelsea enn ikke har klart kjpe Mesterligaen. Det kan faktisk ende opp med at de kun vinner ligacupen i r.

Med all respekt for alle Chelsea-fans der ute:

Det synes jeg klubben hargodt av.

Og det er jammen meg godt det fortsatt gr an.

Neger til besvr

Av Thomas Enger - 17.apr.2007 @ 12:01
All er skjnt enige om at rasisme er en uting, bde p og utenfor fotballbanen. Det br det ikke vre noen debatt om. Jeg sttter meg selvsagt fullt og helt til at rasistiske utsagn ikke skal forekomme.

Jeg skal ikke pst at jeg kjenner verken Kristofer Hstad, Atle RoarHland eller Peter Ijeh, s hvem av dem som snakker sant og om noen av dem er rasister, skal jeg ikke ta stilling til eller kommentere her. Men jeg tillater meg stille sprsml ved om ikke saken som oppsto etter Start-Viking p sndag, er en storm i et vannglass.

Alle som har spilt fotball, vet at det gr hardt for seg til tider. Man har nrmere 200 i puls ved enkelte tilfeller, og i kampens hete er det fort gjort miste bde hode og bryte med alle normer for anstendig oppfrsel. Man reduserer seg selv til et primitivt vesen, og man tyr til karakteristikker, personangrep, andre sleivspark enten verbale eller fysiske, for "ta igjen litt", for f motstanderen ut av balanse, for gjenskape en fordel man kanskjei utgangspunktet hadde.

Noen er verre enn andre, og noen ER kanskje rasister ogs. Men jeg tror ikke det er mange. Og hvis noen faktisk er det, s tror jeg neppe de tr g ut offentlig og si det. Den kollektive responsen vil i s tilfelle vre s deleggende for vedkommende at jeg tviler sterkt p at de vger.

Jeg har selv hatt lyst til sl ned bde den ene og den andre fordi vedkommende idiot taklet meg ufint og undvendig stygt akkurat der og da. Jeg har selv hatt lyst til ramme noen der det svir som mest, fordi jeg har vrt syk av hevnlyst med nevnte 200 i puls og med et pent og bldende sr i ansiktet. Om jeg ikke har gjort det fysisk, s har jeg i hvert fall gjort det verbalt. Jeg har sagt mitt. Og det har ikke vrt ord jeg har lyst til gjengi her.

Dommeren har ogs ftt unngjelde nr han har latt vre dmme straffespark nr det er soleklart og nr det er 1-1 med to minutter igjen spille. Jeg har hatt lyst til sl ned han ogs, men jeg har ikke gjort det. Jeg har bare ftt tre gule kort i min over 20 r lange fartstid som fotballspiller, og alle har vrt for munnbruk.

Likevel vil jeg pst at jeg er en snill fyr. Jeg har aldri sltt noen. Jeg har aldri MENT at dommeren er en !!!/##=!!! drittsekk, eller at en eller annen motspiller br grave seg ned og for menneskehetens skyld aldri komme opp igjen. Jeg liker se p meg selv som en fordomsfri fyr som ser det positive i folk snarere enn det motsatte.

Men hva skal vre tillatt si p en fotballbane?

Er det for eksempel verre kalle noen for en "fucking black monkey" enn kalle en kortvokst person for dverg? Er ikke det like rasistisk eller srende? Er den ene karakteristikken verre enn den andre, bare fordi hudfargen til en av dem er mrk?

Jeg mener svaret er et klart nei.

Det vi derimot IKKE skal akseptere, er nr publikum, trenere eller andre som ikke er utp banen, kommer med rasistiske tilrop. Det er gjort med overlegg, og det er noe annet. Slikt finnes det ingen unnskyldning for, og det m NFF sl hardt ned p.

Hvilke sanksjoner som skal tas i bruk, kan alltid diskuteres, men jeg tror Doffen/Ijeh-saken blir gjort til en strre greie enn det egentlig er, hvis dette ender opp med bter, karantener eller andre former for straff som fr sportslige konsekvenser bde for spillerne og laget.

Jeg tilhrer for vrig ogs dem som mener at ordet "neger" ikke er negativt ladet. Vi har som policy i Nettavisen at vi ikke skal skrive ordet. Jeg mener ikke noe vondt eller rasisistisk ved omtale en mrkhudet person som en neger. Jeg har derimot forstelse og respekt for at andre oppfatter det annerledes. Derfor sier jeg heller noe annet eller skriver det om.

Det som er positivt med dette, er at rasismedebatten igjen fr plass i media og i folks bevissthet. Det er en kamp det er verdt kjempe for, men la oss ta de virkelige rasistene. De som faktisk mener det. Ikke de som gjr noe fryktelig dumt og primitivt i kampens hete og med 200 i puls.

Jeg synesfaktiskdet finnes verre ting i fotball, ogsom man br sl hardere ned p. Det blir tema for en annen blogg.

Takk for oppmerksomheten.

Ta juksemakerne

Av Thomas Enger - 11.apr.2007 @ 12:45
Juksemakere som Veigar Pall Gunnarsson br f svi, selv om dommeren ikke ser det.

Filming har lenge vrt et problem i internasjonal fotball. Etter hvert kom det til norsk fotball ogs, og fra Uefa-hold er holdningen klar. Filming skal man sl ned p. Man skal etterstrebe fair play. Klubbene her hjemme har ogs ftt samme henstilling fra Norges Fotballforbund. Spillerne erblitt anmodet om ha usportslig opptreden "hyt p agendaen", som dommersjef Rune Pedersen formulerer det.

Reglene er imidlertid slik at dersom en dommer har sett situasjonen, vurdert det som filming, men IKKE gitt gult kort for det (slik reglene sier at dommerne skal), s finnes det ingen mulighet per i dag for straffe spilleren i etterkant.

Uefa sieratdersom en dommer gir et lag straffespark, laget vinner kampen p grunn av det straffesparket, og det s dukker opp utvetydige bevis i etterkant for at spilleren oppfrte seg usportslig, s kan vedkommende spiller bli straffet. Resultatet blir alts ikke omgjort, og det blirderfor kun en personlig straff i form av en utestengelse eller en irettesettelse. Det m imidlertid frst pnes en disiplinrsak, og det er i det hele tatt mye som skal til. Det er en pning i regelverket somsvrt sjelden blir tatt i bruk.

Bottom line er alts: man hari praksis ingen anledning til kunne bruke de bevisene som finnes per i dag til ta juksemakerne. Til virkelig ta juksemakerne.

Det mener jeg er feil.

Filming er bevisst juksing for at man skal tilrve seg en fordel man i utgangspunktet ikke har. Vi s det p Nadderud tirsdag kveld. Veigar Pall Gunnarsson forskte filme seg til et straffespark, noe dommer Svein Oddvar Moen heldigvis ikke lot seg pvirke av. Men det gule kortet uteble, selv om islendingens oppfrsel ikke hadde noe som helst med fair play gjre.

Det er ikke lett vre dommer og f med seg alt. Vinkelen han ser episoden fra, kan vre gal, han kan vre feil plassert, og alt skjer i lpet av et nanoseksund. At dommeren ikke klarer ta den riktige avgjrelsen akkurat der og da, er forstelig. Men det er p tide gjre noe med sanksjonsmulighetene i etterkant.

Ja, det er fint at spillere som filmer, fr gult kort, og det er et godt grep i forhold til forebygge mot mer filming. Menfilming forekommer fortsatt, og det forekommer ofte. Da br man ta i bruk hardere skyts.La spillere som filmer, virkelig f kjenne det p kroppen - selv om dommeren alts ikke ser det der og da.

TV 2 dekker samtlige kamper i Tippeligaen med skalt fullproduksjon. Det vil si at det er en drss med kameraer p arenaen som fanger opp det aller meste fra de fleste vinkler. Det er et utmerket verkty i forhold til studere hva som faktisk skjer i kampene, slik atdet ikke bareer undvendig spisse albuer,slag, spark, spyttingeller andre usportslige opptrinn,man kan gi straff fori etterkant.

Hvis spillerne vet at de kan f gult kort etter kampen for filming, selv om det alts ikke fr noen konsekvenser akkurat i kampens hete, s kan det virke forebyggende. Nok gule kort over en sesong gir som kjent utestengelse, hvilket i ytterste konsekvens kan vre helt avgjrende i forhold til hvor man ender p tabellen.

P samme mte mener jeg video br tas i bruk i forhold til spillere som fr gult kort for filming, nr reprisen etterp viser at det faktisk var feil. Da mener jeg det gule kortet br strykes. Det er det heller ingen pning for i dag.

Det er selvsagt umulig innfre en slik praksis p alle niv, gitt de tekniske bevisene som kreves. Og det m vre helt soleklare bevis for at det var filming, for at man skal kunne gi et gult kort. Det er ikke alltid like lett bestemme. Men i Veigar Pall Gunnarssons tilfelle p Nadderud tirsdag kveld, var det ingen tvil.

Det er 25 serierunder igjen. Oddsen er noks lav for at noe liknende skjer igjen. Da burde det vre mulig straffe dem som gir fotballen et drlig ansikt.

Myhre er ikke ferdig

Av Thomas Enger - 28.mar.2007 @ 23:02
TYRKIA-NORGE 2-2: Flertallet i det norske fotballfolket vilantakelig ha Thomas Myhres hode p et fat etter de to generaltabbene hans mot Tyrkia. Om de ikke vil ha hodet, s i hvert fall hanskene. De vil ha Myhre ut av landslaget, og det s fort som overhodet mulig.

Det er et rop jeg kan forst. Men det er et rop jegikke sttter meg til.

Det finnes knapt en mer ulykkelig mann enn Thomas Myhre n - sett fra et fotballmessig perspektiv. Det sa han ogs selv etter kampen. Utvilsomtmin tyngste dag p fotballbanen, sa han. Tabbene hans kostet oss to poeng i en EM-kvalifisering vi var akterutseilt i. Deter det ingen vei utenom, men jeg vil ikke kritisere ge Hareide fordi han brukte Myhre mot Tyrkia. Det ville jeg ha gjort ogs, og jeg ville ha gjort det igjen. Ogs med fasit i hnd.

Det er noen grunner til det. Og det er ogs de samme grunnene til at jeg verken tror eller mener at Thomas Myhres tid p landslaget er over.

Thomas Myhre har i skadefri tilstand s godt som aldri gjort en eneste tabbe, lite kamptrening eller ikke. Han er rutinert og normalt sett tryggheten selv, og viste ingen svakhetstegn p trening i forkant av kampen. Han hadde tilsynelatende lagt Bosnia-brleren bak seg, men viste at han var rusten likevel.

Nr Myhre fr noenkamper for Viking etter sommeren, er jeg overbevist om at det ikke tar lang tid fr han har ftt selvtilliten og trygghetentilbake. For han kommer aldri - ALDRI - til gjre de samme tabbene en gang til. Akkurat det er jeg helt sikker p. Jeg er villig til vedde p det ogs.

Og nesten enda viktigere: vi har ingen naturlige arvtakere. Vi har ingen, slik jeg ser det, utpregede toppkeepere som banker p dra. All re og respekt til Hkon Opdal, men noen klassekeeper av internasjonalt format er han ikke. Ja, han har tatt godt vare p mulighetene han har ftt p landslaget, men han er ikke uten videre en mann jeg stoler p at kanholde seg tabbefri de neste 15-20 landskampene Norge skal spille. Det er det fokuset jeg mener vi br ha. Fremtiden. Ikke akkurat her og n, nr vi er som mest skuffet.

Og hvis det er noen som kan lre av dette, og vokse p det, s er det Thomas Myhre. Han har kjempet seg tilbake etter Gud vet hvor mange skader, og til tross for at han har slitt med f tillit i klubblagene han har vrt i, har han alltid levert varene. Alltid vrt proff. Bde p landslaget og nr han har ftt sjansen i sine klubber.

Kampen i Frankfurt kommer han aldri til glemme, men han er en stdig mann. Det viste ogs mten han hndterte sin egen misere p etter kampen. Han sto rakrygget og ba en nasjon om unnskyldning.

Densynes jeg vi skal applaudere. Den synes jeg vi skal akseptere.

Det som likevel er hevet over enhver tvil, er at ge Hareide har ftt en lrepenge n. Han har tidligere varslet at spillere M spille regelmessig og tilnrmet fast p sine klubblag for f spille p landslaget. Dette er ord han n m sette ut i handling. Og det gjelder ikke bare for Thomas Myhres del. Det er flere spillere p landslaget som sliter benken der de tjener sine pund, kroner eller rubler.

Derfor mener jeg at Myhre br f hvile i neste kamp, med mindre han i mellomtiden har ftt en rekke kamper for Charlton og vist at han har lagt Frankfurt bak seg.

N er vi fem poeng etter Hellas, og det fles som om koffertene som vi plasserte trygt p EM-toget i begynnelsen av kvalifiseringen, n er falt av. Vi m g tilbake og hente dem igjen. Sprsmlet er om vi rekker tilbake til toget fr det kjrer videre. Det siste tror jeg ikke Norge er gode nok til.

Men jeg tror ikke det er noen god id sette av Thomas Myhre p neste stopp. Det er han for god til. Og det har han heller ikke fortjent.

Her er et forslag, Hareide

Av Thomas Enger - 27.mar.2007 @ 12:39
Landslagsledelsen svarer p kritikken med be om konstruktive forslag. Herer ett.


Norge dummet seg ut mot Bosnia lrdag kveld og tapte 1-2. Kritikken lot ikke vente p seg. De fleste kommentatorer slaktet det norske landslaget, og selv skrev jeg at Norge ikke har noe i EM gjre. Det begrunnet jeg med kvaliteten p dagens norske spillerstall, den norske spillestilen, og hva vi har rutte med av spillere for vrig.

Tro kan som kjent flytte fjell, men det er ikke nok TRO at Norge er gode nok, at vi har noe i et EM gjre. Vi m ha realistiske forventninger til vrt eget prestasjonsniv ogs, gitt de forutsetninger som finnes.

Ola By Rise mentedet var lite konstruktivt slakte landslaget. Han etterlyste konstruktive innspill isteden, at de skalte ekspertene mtte komme opp med forslag til hvordan det norske landslaget skal kunne bli bedre istedenfor ruinere trosgrunnlaget.

Jeg anser ikke meg selv for vre noen superekspert p norsk fotball. Jeg har spilt fotball selv p et anstendig niv, flger nye med, skriver om norske spillere daglig, og fler snn sett at jeg kan komme med noen kvalifiserte betraktninger og forslag fra min posisjon i sofakroken. Jeg vil kanskje til og med kalle det konstruktivt. Om ikke noe annet, s kan i hvert fall du som leser komme med dine innspill. S fr vi alle hpe at By Rise& co leser dette og er like lydhre for innspill utenfra som de liker gi inntrykk av.

For det frste synes jeg selve spillestilen til Norge er moden for en overhaling, srlig med tanke p hvordan vi opptrer p hjemmebane. Jeg tror ikke det er lurt endrespillestil i Tyskland, nr vi spiller p bortebane og i utgangspunktet skal forsvare oss mot en bedre motstander. Det er noe annet nr VI skal styre kampene. Da er det ikke nok med John Carew og en hengende spiss p topp. Da er det ikke nok belage vr offensive strategi p at vi skal vinne luftkrigen og fortsette krigen p bakken innenfor 16-meteren.

Vi mangler en midtbane som kan vre med og true motstandernes 16-meter - eller bakrommet, som det heter p fotballsprket. Det gjr verken Kristofer Hstad eller Martin Andresen. Begge er defensive av legning, og er bare sporadisk med p sttte oppunder vre tanksentere. Det har vrt en uttalt sannhet i norsk fotball lenge - at det er i luften og p faste situasjoner vi skal vinne kampene. Den tiden er forbi og vel s det, selv om det er et godt vpen i et tynt offensivt arsenal, men vi brsette oss selv i en posisjon der vi har flere typer granater kaste inn i "boksen".

Norge trenger mer fart.Vi m flytte flere spillere fram i angrep, ikke minst backene. Og vi m slippe til talentene tidligere. Vi mtrre falle ytterligere noen hakk p Fifa-rankingen fordi resultatene uteblir i frste omgang p grunn av et slikt fokus- og strategiskifte. Vi m med andre ord trre tenke langsiktig. Trre satse p midtbanespillere som er gode bde defensivt OG offensivt, og ikke minst: satse p spillere som har en annen tilnrming til fotballen enn man tradisjonelt sett dyrker fram i Norge - teknikerne.

Vi trenger en ny Leo - en Leo MED teknikk. Vi kan vinne enkelte fotballkamper p duellstyrke og kriging i luften, men vi vinner dem ikke alle. Og vi kan fint finne p tape kamper mot lag som Bosnia fordi vi kun har den enkle, offensive ddballsstrategien.

Jeg mener Norge - p hjemmebane og i kamper vi skal styre - br spille med TO spisser, og samtidig ha n midtbanespiller som kan vre med og true bakrommet. En adskillig mer offensiv oppstilling, alts. Hvorfor kan ikke Norge bruke bde Iversen og Carew p topp? Alternativt Carew og tekniske Daniel Fredheim Holm? Med Simen Brenne som hissig offensiv motor bak? Eventuelt Christian Grindheim, selv om han heller ikke er blant de mest mlfarlige? Han er i det minste offensivt smart. Han kan finne de sm pningene, og med to spisser foran seg som bde er duellsterke og raske, kan det skape et mer slagkraftig Norge. Og jeg skjnner fortsatt ikke helt hvorfor en spiller som Petter Vaagan Moen ikke fikk vre med denne gangen. Han er i det minste en fremtidens mann.

Jeg mener at spillere som Erik Hagen, Frode Johnsen og Martin Andresen br holde seg tilklubbfotball heretter. Jeg synes ogs det er helt feil hvis en spiller som Thorstein Helstad - som p langt nrhar prestert over tid de siste sesongene - n fr tillit mot Tyrkia. Erik Nevland har heller ikke det internasjonale snittet som skal til for heve Norge.

Nei - vim rendyrkespillere medekstraordinre kvaliteter. Hva skjedde med Alex Valencia, for eksempel? Hvorfor fr ikke Tarik Elyounoussi sjansen snart? Fredrik Strmstad er en herlig spiller, men han er ingen hyrekant. Og nr fr Norge en back som, i tillegg til srge for et solid defensivt fundament, ogs har evnen til bidra p lp framover, komme til innlegg og s videre?

Jeg mener ogs at spillere som Per Ciljan Skjelbreid og Tarik Elyounoussi, i tillegg til Vaagan Moen,br vre med p enhver landslagssamling i den perioden de er i n, slik at de fr smake p miljet, fr kjenne p kroppen hva som kreves, og kan ta med seg inspirasjon og motivasjon tilbaketil klubblagene.

Det er ogs mitt hp at de mange talentene som finnes ute i de norske klubbene, s fort de er modne til det, ogs fr sjansen til vise seg fram p det verste norske nivet. Norsk fotball er bedre tjent med det enn hente inn utlendinger som tar opp plassene. Noen er greit, men n er det gtt for langt. Fem utlendinger br vre maks.

Men alts, for rekapitulere angende landslaget: fortsett med dagens spillestil nr vi mter motstandere som i utgangspunktet er bedre enn oss, og nr vi gjr det p bortebane. Hjemme - uansett - mener jeg Norge br spille 4-4-2, hvor da den ene sentrale midtbanespilleren er av en utpreget offensiv legning. Sats p spillere med fart og teknikk. La gjerne Simen Brenne f forske seg noen kamper. Jeg vil i tilleggha friskt blod p midtstopperplass ved siden av Hangeland, en ny type hyreback, en rendyrket hyrekant og en ren spiss ved siden av John Carew.

Hva mener du?


Sannhetens yeblikk

Av Thomas Enger - 25.mar.2007 @ 01:53

Det er p tide se seg selv i speilet.

NORGE-BOSNIA 1-2: Det er ikke s voldsomt lenge siden jeg skrev, i dette forumet,at jeg syntes Norge var blitt gode. At vi spilte god fotball, og at vi hadde opptil flere gode fotballspillere.

Akkurat det siste str jeg ved fortsatt, men det er ogs det eneste. Lrdagens flause av en fotballkamp avslrte, etter mitt syn,hvor skoen trykker. Og hvis noen tror atalt blir s meget bedre hvis ge Hareide skulle trekke seg eller f sparken, s tro om igjen. Det er nemlig ikke hans kompetanse det kommer an p.

Jeg tror det koker ned til noe s enkelt som at Norge rett og slettikke er bedre. Vi har kort og godt ikkebedre spillere tilgjengelig. Lrdag kveld tapte vi 1-2 for et land som kun har sltt Malta i lpet av de siste 15 mnedene. Og det uten sine antatt beste spillere. At kampen gikk i mars mens mange av de norske spillerne er midt i en oppkjringsfase inn mot seriestarten her hjemme, har minimalt si. Vi har spillere p laget som har holdt det gende gjennom hele vinteren, mot gode motstandere, ute i Europa.

Det er den kollektive kompetansen det skorter p. Vi har enkelte spillere som holder godt internasjonalt niv, men vi har det p langt nr p alle plasser. Thomas Myhre (selv om han aldri skulle ha sluppet inn det frste mlet), Brede Hangeland, Morten Gamst Pedersen, John Arne Riise og John Carew er gode nok. Kristofer Hstad har potensial, og spilte en meget god frsteomgang mot Bosnia lrdag.

Bortsett fra disse, s er vi ikke godt nok besatt p alle plasser. Dermed blir det ikke noe sterkt kollektiv. Jeg mener oppriktig og serist at Norge ikke har noe som helst i et EM gjre per i dag. Vi har ikke de kvalitetene, verken individuelt eller kollektivt, som skal til. Det viste lrdagens kamp, det har EM-kvalifiseringen s langt vist, og det har det norske landslagets prestasjoner gjennom hele ge Hareides regjeringstid ogs vrt et vitnesbyrd p. Vi har levert enkelte gode kamper, ftt til noen gode resultater, men s har vi jammen meg levert mye drlig ogs. Vi mangler med andre ord stabilitet p et hyt niv.

FrEM-kvalifiseringskampene tok til igjen, var det litt skriverier i pressen om at Hareide kanskje ikke ville gi seg likevel dersom det ikke ble EM-billett. Hvis et filleml i siste kamp var rsaken til at EM-toget gikk uten Norge, og hvis han fortsatt hadde tillit, s var ikke hans "nei" s absolutt som frst uttalt. Jeg tror ikke det blir noen aktuell problemstilling.EM-kvaliken kommer til vre avgjort lenge fr det for Norges del, og da i negativ forstand.

ge Hareide ville ikke at vi skulle skylde p John Carew etter lrdagens kamp, selv om han bommet p mange sjanser. Jeg har tidligere, ogs i dette forumet, uttrykt min begeistring for vr storvokste Aston Villa-proff, men samtidig oppfordret ham til trene mer p avslutninger. For jeg fr nesten vondt inni meg nr jeg ser hvor klnete Norges nummer ti er nr han kommer i posisjon til avslutte. Selv p straffesparket var det s vidt han traff ballen skikkelig. Jeg sitter fortsatt med et inntrykk av at det er mer flaks enn dyktighet de gangene han treffer innenfor stengene, og hrer nettsusen, selv om han har levert noen perler ogs opp igjennom sin karriere.

S jeg vil gjerne gjenta min oppfordring og forundring: Hvorfor trener du ikke mer p avslutninger, John? Fy flate for en toppspiss du ville ha vrt hvis du hadde hatt de egenskapene i deg ogs!

Noe av problemet med Norge, er at vi offensivt sett kun har Carew og en hengende spiss som skal score mlene for oss, hvis vi da ikke skaffer oss en ddball.Da stiller vi med et slagkraftig mannskap, med hye og sterke karer som Brede Hangeland, Erik Hagen, Steffen Iversen og Frode Johnsen til krige inn ballen. Men man kan skryte av Morten Gamst Pedersens venstrebein s mye man vil, men det hjelper s lite nr over halvparten av ddballene hans enten blir for lave eller for lange nr han spiller med flagget p brystet. Det har vi rett og slett ikke rd til p landslaget. Og det er for lite basere en offensiv strategi p.

I rene spillsituasjoner har vi ogs en midtbane som aldri er med og truer motstandernes 16-meter. Verken Martin Andresen eller Kristofer Hstad har den evnen, at de kommer p sugende lp bakfra og er med og skaper rre i motstandernes forsvar. Det er lenge siden vi hadde en Leo til slikt. Det blir for tynt med Carew alene p topp, srlig nr han trenger s mange sjanser til score som han gjr.

Det er med en viss grad av vemod jeg skriver dette, for jeg fler ikke at jeg harmine ord i behold lenger. Jeg synes ikke Norge er gode lenger. Vi har knapt vrt heldigere med en kvalifiseringsgruppe enn denne, og hvis vi ikke klarer ta oss videre til europamesterskapet i et konkurrerende selskap med lag som Malta, Moldova og Bosnia - nr skal vi klare det da?

Vi kan belage oss p det det str og faller p n, nemligflaks. Vi m ha marginene p vr side i resten av kvalifseringen, bde i forhold til de vrige resultatene i gruppen, og foran vre motstanderes ml. Neste gang John Carew fr en sjanse, m vi hpe at Fru Fortuna har et godt ye til oss akkurat den dagen, i akkurat det yeblikket.

Men det er ikke uflaks som er grunnen til at Bosnia vant 2-1 lrdag kveld. Det m vi innse. Vi er flere hakk unna EM-niv per i dag, og da er det like greit peile seg inn mot se et nytt fotballmesterskap p TV - uten norsk deltakelse.


Hareides magre trst

Av Thomas Enger - 07.feb.2007 @ 22:09
Åge Hareide og Norge har fått noe å tenke på etter 1-2 mot Kroatia onsdag kveld.

Resultatet, som for øvrig var svært flatterende sett med norske øyne, skal vi ikke bruke så mye tid på. Det holder med å konstatere at Norge kunne og skulle ha tapt mye mer, men en god Håkon Opdal, et godt midtforsvar og et ineffektivt kroatisk angrep sørget for at Norge kan reise hjem med verdigheten i behold. I hvert fall resultatmessig.

Langt verre var det at Norge virket svært tannløse, det var lite aggressivitet og duellstyrke, mens Kroatia var ballsikre, bevegelige og kreative. Det var kort og godt klasseforskjell på lagene.

Spørsmålet er hvor mye man skal legge i en slik kamp. Det er alltid noe å ta med seg, noe man kan lære av, men forutsetningene før Kroatia-kampen onsdag kveld, var ikke optimale for Norges del. Det er lenge siden flere av de norske spillerne som var i aksjon onsdag kveld, har spilt kamp på høyt internasjonalt nivå. Den tunge og humpete banen fremhevet heller ikke det norske lagets kvaliteter.

Men selv om Kroatia på ingen måte spilte med et toppet lag, ble kampen i Rijeka en klar indikasjon på at Åge Hareide har mye å jobbe med før neste EM-kvalifiseringskamp.

Mye kan antakelig løses ved et par enkle grep. Marius Johnsen var ikke noe vellykket valg på venstre back. Kroatia kom gang på gang igjennom på Norges venstrekant, og det kunne fort ha vært mer enn 2-0 til pause på grunn av hullene som oppsto.

Det betyr at John Arne Riise må ned på venstre back igjen. Det betyr igjen at Morten Gamst Pedersen (hvis ikke skaden hans er alvorlig) må tilbake på venstre kant, hvilket mest sannsynlig betyr at Fredrik Strømstad får fornyet tillit på høyresiden. Hvis han er frisk.

Spillere som Anders Rambekk, Martin Andresen og Kristofer Hæstad viste også med all tydelighet at de ikke er vant til tempoet og nivået. Norges midtbane hadde ikke mye kontroll defensivt, slik vi har sett tidligere med Doffens løps- og taklingskraft, Andresens overblikk, evne til å ta ut rom og til å styre spillet. Mot Kroatia ble han aldri noen ballfordeler.

Og på topp ble det aldri noen lett oppgave for John Carew og Ole Gunnar Solskjær, gitt forutsetningene som forsvaret og midtbanen ga dem. Solskjær har også vært i bedre form enn han er per i dag.

John Carew viste noen små tegn på at formen er i anmarsj, og forseringen hans etter 19 minutter, da han klemte til fra 20 meter og ballen føk like over tverrliggeren, var det virkelig klasse over. På en bedre bane ville også John ha kommet enda bedre til sin rett. Jeg er ikke så bekymret for Carews form inn mot EM-kvalifiseringskampene vi står overfor.

Jeg er mer bekymret over at Norge knapt nok skapte en eneste kvalifisert målsjanse, med unntak av målet som kom på overtid og Carews allerede omtalte skudd. Vi hadde ikke en eneste farlig dødball - vårt fremste angrepsvåpen. Vi virket kort og godt tamme. I de fleste ledd på banen.

Mye både kan og sannsynligvis vil forandre seg i tiden som kommer fram mot Bosnia Hercegovina-oppgjøret 24. mars og Tyrkia fire dager senere. Det er over halvannen måned fram i tid. Mange spillere er inne i en tung treningsperiode nå også, hvilket formodentlig vil resultere i bedre form når det virkelig gjelder.

Det er en mager trøst etter en trist norsk forestilling. Hver eneste av de dagene som gjenstår før 24. mars må med andre ord brukes.

Og de må brukes godt.

Hva er galt med Thomas Myhre?

Av Thomas Enger - 12.jan.2007 @ 10:10
Thomas Myhre har vært proff i godt og vel ti år. Han har vært innom ti klubber siden han forlot Viking i 1996. Hvorfor er han aldri blitt en fast hit noe sted?

Norges sisteskanse sliter benken i Charlton for tiden. Han har slitt benken i de fleste klubber han har vært innom i karrieren, i hvert fall som proff, uten at jeg helt klarer å forstå hvorfor. Thomas Myhre er en keeper jeg uten problemer hadde sett som førstekeeper i min favorittklubb, uten at jeg skal røpe den her. For meg er det en gåte at ingen toppklubber i Europa har Myhre i stallen sin i dag. Med all respekt til Charlton.

Thomas Myhre spilte riktignok samtlige ligakamper for Everton i sesongen 1998/99, men på grunn av skader, mistet han den plassen til Paul Gerrard året etter. Så ble han skadet, og da han kom tilbake igjen, utviklet forholdet til manager Walter Smith seg i den gale retningen. Han ble lånt ut til fire klubber, Birmingham, Tranmere, Rangers i Skottland og FC København. I sistnevnte klubb ble han seriemester i 2000/01-sesongen.

Så ble han kjøpt opp av Besiktas i 2001, men heller ikke der ble det mer enn én sesong. Turen gikk videre til Sunderland, men også der ble det benkesliting i begynnelsen. Det var ikke før hovedkonkurrent Mart Poom ble skadet i 2004/05-sesongen, at Myhre fikk sjansen mellom stengene. Den tok han vare på, og bidro sterkt til at Sunderland rykket opp til Premier League den sesongen.

Men noen ny kontrakt fikk han ikke. Da gikk turen hjem til Fredrikstad på et kort gjesteopphold, før han nå er tilbake i England igjen. Som benkesliter i Charlton.

Så hva er det som er galt med Thomas Myhre? Ingenting, spør du meg. Jeg kan i farten ikke huske sist jeg så han gjøre en tabbe. Thomas Myhre gir alltid maks, han gir mye av seg selv, han har en bra publikumsappell, og har egentlig ingen åpenbare svakheter i spillet sitt. Kanskje med unntak av høyrebeinet rent fotballmessig.

Men likevel har det vært gjennomgangstone i hele karrieren hans at han ikke har fått sammenhengende perioder med førstelagsspill i en internasjonal toppklubb.

Thomas Myhre har ennå noen år igjen av karrieren sin. Det er lett å forstå hvis han ønsker å bevise noe, særlig i England, og det er ingen jeg unner suksess på fotballbanen mer enn Thomas Myhre. For han er en tversigjennom likandes kar som har vært forfulgt av både uhell, skader og dårlig timing.

Men han er avhengig av å spille kamper om han skal beholde plassen i Norges mål. Om jeg skal driste meg til å komme med et råd her, noe jeg på ingen måte forventer at han skal høre på, så må det være å komme hjem nå. Finne seg en klubb i Norge der han får fast spilletid, selv om pengene på ingen måte vil være like gode. Det finnes ikke en klubb i Norge som ikke ville ha nytt godt av Myhres tjenester som burvokter.

Og Tippeligaen ville ha blitt en attraksjon rikere.

Hva skal du med situps, John?

Av Thomas Enger - 16.nov.2006 @ 10:15

Av og til lurer jeg på hva John Carew tenker på.

John Carew kunne etter onsdagens 1-1-kamp i Serbia fortelle at han hadde trent ekstra mye situps og pushups i det siste. Hva i huleste skal han med det?

En Carew i toppform er en ressurs i enhver klubb i Europa. Det bør det ikke herske noen som helst tvil om. Ei heller at jeg er en stor fan av vår kraft-Carew. Jeg har tidligere i denne spalten omtalt Lørenskog-tårnet i rosende vendinger, fordi han er så rask, så sterk og så vanskelig å håndtere for en hvilken som helst motstander. Derfor kan Norge leve med at han ikke scorer så voldsomt ofte, fordi han gjør så mye annet som er bra for laget.

Men det jeg ikke fatter, er hvorfor han ikke trener mer på de tingene han er dårlig på. Jeg skal ikke påstå at jeg kjenner hans personlige treningsopplegg til punkt og prikke, men er det én ting han ikke trenger mer fokus på, så er det styrke. Det har han. I bøtter og spann. Og han har tidligere sagt at han ikke trener så mye på avslutninger. Når han er i form, så sitter det, liksom.

Men det Carew ikke har så voldsomt mye av, er avslutningsteknikk. Nå banket han riktignok inn en perle av et mål mot Serbia, men jeg har sjelden en følelse av at nettkjenningene hans er et resultat av ferdigheter. Ofte er det mer snakk om flaks. Og basisferdighetene hans med ball kan til tider se ganske klønete ut.

Målet mot Serbia kunne for meg virke som et tilfelle av "nå brenner jeg til og håper den går inn". Han kikket ikke opp på keeperen før han fyrte løs. Og ballen kunne like gjerne ha gått over eller utenfor, som inn.

Så hvorfor trener du ikke mer på avslutninger? Hva skal du med en situp eller to til, John? Hvorfor følger du ikke Ole Gunnar Solskjærs eksempel og terper avslutning etter avslutning etter avslutning, fra ulike vinkler, med mann i ryggen, på en-touch inne i boksen, fra 15 meter, 20 meter, fra skrått hold – hver dag?

Jeg tør påstå at det ikke er så mye som skal til før du blir en garantist for 20-25 ligamål i Lyon – eller hvilken klubb du enn måtte befinne deg i - hver sesong. Det er du ikke nå. Til det kommer målene altfor sjelden, og jeg tviler sterkt på at det er tilfeldig.

Det er fint å holde ved like det man er god på, men man må terpe på det man ikke kan. Så dette er en bønn og en oppfordring i all vennkapelighet: Kom deg foran mål, John. Det er der du hører hjemme.

Ikke på helsestudio.


Bill.mrk: "Stilling ledig"

Av Thomas Enger - 14.nov.2006 @ 10:09

Blir man en bedre trener av å få sparken?

Listen over sparkede fotballtrenere i Tippeligaen i årets sesong ble enda lenger mandag. Bare etter serieslutt har tre trenere fått beskjed om at den jobben de har gjort i år, ikke har vært god nok. Verken Frode Grodås, Arild Stavrum eller Uwe Rösler har gått fra jobben frivillig, men de har enten ”kommet til enighet” eller forhandlet fram en ”avviklingsavtale” med sine eks-arbeidsgivere.

Men veien ut i arbeidsmarkedet, som for de aller fleste arbeidssøkende fortoner seg som et mareritt, er sjelden det for sparkede fotballtrenere. Svært ofte får de nye jobber igjen kort tid etterpå, hvis de da ikke vil ta en pause for å "tenke over hva de skal gjøre framover".

Fotballtrenere har en merkelig posisjon i arbeidsmarkedet. Det er en vanvittig krevende jobb, det er ingen i tvil om, og det er selvfølgelig en fordel å oppnå gode resultater. Men slik det har blitt, ser det ut til å være mer enn nok med en bra CV. Har man vært her eller der, virker det ikke å spille så veldig stor rolle hva man har gjort mens man har vært der. Får man sparken, betyr det som regel bare at man blir ledig for andre potensielle arbeidsgivere. Det tar i hvert fall ikke lang tid før vedkommendes navn blir koblet til ledige stillinger.

Men hvis de har fått sparken - er det noen grunn til å tro at de skal gjøre det så veldig mye bedre andre steder? Eller er virkeligheten simpelthen den at vi kort og godt ikke har nok gode trenere å ta av?

Det snakkes alltid om resultater etter at klubbledelsen har evaluert satsingen. Når de så tar konsekvensen av de svake resultatene, og går ut på markedet for å finne nye trenere, virker det imidlertid som om klubbene er mer opptatt av å hente inn NAVN, som resultatmessig kanskje ikke har spesielt mye å vise til, snarere enn personligheter som passer inn i klubbenes visjoner for fremtiden.

For listen i fotball-Norge er lang over trenere som enten har fått sparken eller som ikke har fått fornyede kontrakter (i praksis er det ikke så veldig stor forskjell). Tom Nordlie, som for tiden vel må sies å være Norges mest ettertraktede trener, har måttet forlate både Sandefjord, Vålerenga og Start i unåde. Han frelset Viking i høst, og tygger for tiden på et tilbud om mer permanent arbeid i Stavanger, men han er også en brennhet kandidat som Uwe Röslers etterfølger i Lillestrøm.

Ivar Morten Normark fikk det ikke til på øverste nivå med Aalesund, og ble raskt hentet til Tromsø. Der gikk det også rett vest, og nå er han trener for samelandslaget. Per Joar Hansen tok konsekvensen av dårlige resultater med Rosenborg, men trener nå Aalesund. Jan Halvor Halvorsen har vært i både Byåsen, Sogndal, Start og svenske GIF Sundsvall, og er nå i Notodden. Hallvar Thoresen har vært i både Frigg, Strømsgodset, Brann, Hønefoss og Lillestrøm (som hjelpetrener) uten nevneverdig suksess. Nå er han U21-trener på oppsigelse før han forsvinner til en jobb som sportssjef i Odd Grenland.

Der har han for øvrig Gaute Larsen i trenerteamet, som fikk sparken i Stabæk. Harald Aabrekk har blant annet vært i Tromsø, Brann og Haugesund. Nå er han i Vålerenga, rett nok ikke som hovedtrener. Arne Erlandsen fikk ikke ny kontrakt med Lillestrøm, forsvant til IFK Göteborg, der han på grunn av manglende satsing fra ledelsen valgte å trekke seg tidligere i år. Mandag ble han ansatt som ny trener i HamKam.

Og listen er lenger enn som så.

Men det aller beste man kan gjøre dersom man har fått sparken som trener, eller selv har forlatt vervet, er å bli ekspertkommentator på TV. Da Nils Johan Semb fratrådte som landslagstrener i 2003, begynte han etter hvert i TV 2. Der har han nå opparbeidet seg en fremragende status, og hans navn blir nevnt i alle mulige sammenhenger når klubber har sparket en trener og er på jakt etter en ny.

Det er med andre ord ingen grunn for verken Frode Grodås, Arild Stavrum eller noen av dere andre som har fått sparken i år, til å være bekymret. Det vil alltids være klubber som tror at dere kan utrette store ting neste år. Eller neste år der igjen.

Hvis ikke er det alltids en plass i tv-ruta.

Jeg savner en mer strategisk og langsiktig tankegang blant de norske eliteklubbene. Det er ikke mange som våger å satse friskt på unge og fremadstormende trenere, og som aksepterer at resultatene uteblir i en sesong eller to. Det er antakelig for fristende å hente inn NAVN når kravene om resultater - på kort sikt - er så fremtredende som de er. Og når altfor mange har ambisjoner om gull, vil noen nødvendigvis se tilbake på sesongen med skuffelse. Da er også veien til drastiske tiltak faretruende kort.

Man skal heller ikke glemme to ting til: Det er fotballspillere som vinner trofeer, ikke trenere. Det er fotballspillere som må sette filosofi ut i praksis, og de må derfor ikke fraskrives ethvert ansvar. Og det er nå engang slik at klubbledelsen ansetter både trenere og spillere.

Så kanskje det er der skoen trykker? At det er altfor mange inkompetente ledere der ute?

Det er i hvert fall et relevant spørsmål.


rets bragd

Av Thomas Enger - 06.nov.2006 @ 12:19
Det bør ikke herske mye tvil om hva som var årets prestasjon i årets Tippeliga.

Var det en avis eller en ekspert i dette landet som IKKE tippet Sandefjord på nedrykksplass før sesongen? Det er mulig noen av lokalavisene eller andre som følger Sandefjord tett, var hakket mer optimistiske enn resten av oss, men refrenget var i hvert fall entydig. Sandefjord skulle havne på 14. plass. Det var ingen som helst tvil om den saken, og folk som mente noe annet, var enten inhabile eller smågale.

Sandefjords trener Tor Thodesen sa til Nettavisen før seriestart at han skulle klippe ut alle tabelltipsene som omtalte Sandefjord som dumpekandidat nummer én. Han skulle printe ut vårt. Og nå er det han som sitter og humrer over kaffekoppen mens han nyter vissheten om at ekspertene tok feil, og at det blir Tippeliga-spill også neste år.

Jeg har fått mye tyn fra min sandefjordske svoger i løpet av Tippeliga-året 2006, siden Nettavisen var blant mange aviser som dømte Sandefjord nord og ned. Jeg tror faktisk samtlige i sportsredaksjonen hadde Sandefjord på 14. plass. Vi var åtte stykker som delte den oppfatningen.

Det var flere grunner til det. Laget virket ikke, på papiret, nevneverdig forsterket. Thodesen & co hadde vært aktive på overgangsmarkedet, men det var enten spillere ingen hadde hørt om, eller spillere som kanskje hadde sett sine beste dager i andre klubber. Manglende offensiv slagkraft var kanskje den viktigste årsaken til at vi trodde Sandefjord ville få det tøft.

Det var før Andreas Tegström tok Tippeligaen med storm, og det var før Tommy Knarvik våknet til live igjen. Med poengene vokste selvtilliten og troen på at dette kunne gå. Og nå er til og med en fornyet kontrakt i Tippeligaen kronet med en cupfinale. 

Det er det bare å ta av seg hatten for. Gratulerer Tor Thodesen og Sandefjord. Intet mindre enn imponerende.

Jeg har tidligere i dette forumet uttrykt min forbauselse over hvor bastante enkelte kan være, og ikke minst er, når det gjelder tipping av resultater og tabellplasseringer. Det ligger jo i selve ordet å tippe. Man vet jo ingen ting. Men mange mener likevel å vite at de vet. For hvor dumme var vi ikke da vi tippet at Tromsø skulle slå Brann på Alfheim tidligere i høst? Og hvorfor i alle dager skulle Stabæk bli noe bedre enn nummer 12? Og man var vel rett og slett dum i hodet hvis man trodde at Sandefjord kunne hamle opp med Rosenborg i cupens semifinale? Eller at HamKam kunne slå samme lag på Lerkendal tidligere i sesongen?

Hvalfangst-laget vant 5-2, mens nedrykksklare Kamma scoret tre ganger uten at Høgmos menn fant nettmaskene.

Fotballen er med andre ord så rund den kan få blitt. Og det er det mange som glemmer av og til.

Så til både svoger og hele Sandefjord: Ja, vi tok feil. Men vi hadde rett plassering både på Rosenborg, Vålerenga, Start, Tromsø og HamKam. I en verden der et selvmål, en dommeravgjørelse eller en feiltreff fra eller til kan være forskjellen på et lags eksistens på det øverste nivået eller ikke, er kanskje ikke 5 av 14 så aller verst allikevel...

Det er uansett bare å glede seg til april. Da tipper vi Sandefjord på nedrykk igjen. Kanskje.

:-)

Ikke heng med hodet, Hareide

Av Thomas Enger - 08.okt.2006 @ 00:26

EM-flyet har forlatt rullebanen, men vi sitter fortsatt i cockpiten.

Vi kan ergre oss grønne over den feilaktige offside-avblåsningen mot slutten av kampen, der Daniel Braaten ble spilt igjennom alene med den greske keeperen, men det har lite for seg. Vi fikk ikke med oss noen poeng hjem fra vannkrigen i Athen, men vi har i et litt større perspektiv egentlig ingen grunn til å henge med hodet.

For Hellas-kampen lørdag kveld var nok et eksempel på at Norge har tatt gode, viktige og ikke minst riktige skritt på veien mot å bli et bedre fotball-lag i løpet av høsten. Vi har slått Ungarn borte og vunnet oppskriftsmessig hjemme mot Moldova, og vi har vist de regjerende europamestrene at vi kan slå dem.

For det bør ingen være i tvil om etter lørdagens kamp. Norge spilte godt, og vi var bare marginer unna å score både ett, to og tre mål. Vi hadde fullstendig kontroll på Hellas etter pause, og mens grekerne hev etter pusten og ba til sine guder om hjelp mot slutten, kjørte vi på videre.

Det er mye godt i det norske laget for tiden. Innsatsen. Vinnerviljen. De enkeltvise prestasjonene så vel som de kollektive. At vi ikke fikk med oss poeng hjem lørdag kveld, får så være. Vi hadde bra med flyt mot Ungarn, og hadde et litt større element av uflaks denne gangen. Vi fikk heller ingen gavepakker av det solide greske forsvaret.

Flaks, flyt og uflaks pleier som regel å jevne seg ut i løpet av en sesong eller kvalifisering.

Men Norge famler uansett ikke i mørket på jakt etter løsninger lenger. Det ser ut til at vi har funnet en retning og en stil, og det virker som om begge deler passer oss.

For første gang på flere år kan jeg skrive dette og faktisk føle at jeg har en viss dekning for det: 

Norge er blitt ganske gode.

Og det er ingen tvil om at vi vil få gode resultater om vi fortsetter å prestere på samme nivå.


Ingen Svarte-Per i RBK

Av Thomas Enger - 26.sep.2006 @ 12:43

Det er ingen grunn til å tro at Rosenborg plutselig skulle begynne å tape fotballkamper når Per-Mathias Høgmo kommer tilbake.

Fotball er et sammensatt spill. Mye handler om treningsmetodikk, spillemønstre, form og psykologi (og for all del: flaks og tilfeldigheter), og mye handler om hvilke signaler som kommer fra ledelsen. Tom Nordlie måtte gå fra Start fordi man var slitne av hans lederstil. Stig Inge Bjørnebye kom inn, og skjegget til Erik Solér vokste og vokste. Start er nå på trygg grunn i serien, og laget var heller ikke mye fra å komme seg til cupfinalen for første gang i klubbens historie.

Men det er selvsagt altfor naivt og unyansert å tro at Starts fremgang skyldes Bjørnebyes grep, og dem alene. All statistikk viser at lag som sparker en trener, får en nokså umiddelbar sportslig fremgang i etterkant. Det lå uansett et grunnlag i bunnen som Nordlie hadde utviklet gjennom mange timer på treningsfeltet. Og ofte er det tilfeldigheter som gjør at trender blir snudd. Gode resultater har også en tendens til å avle flere gode resultater, i og med at man har fått trygghet i laget. Det er en viktig forutsetning for fremgang - uansett idrett. Nils Erne Eggen sa til det kjedsommelige i sin tid på Lerkendal at "selvtillit er ikke du har, men noe du får gjennom å lykkes."

Knut Tørum har hatt en formidabel suksess i Høgmos fravær. Det kan ingen bestride, hvis man ser på resultatene alene. Men man skal være forsiktig med å hylle eksilbergenseren som noen frelser. Det er nemlig ikke så veldig overraskende at Rosenborg vinner fotballkamper. Det er nok av gode fotballspillere på Lerkendal, og Per-Mathias Høgmo brukte store deler av vårparten til å minne folk om at han skulle eksperimentere med laget. Og det gjorde Rosenborg.

Nå ser det ut til at laget har satt seg, det er kontinuitet i startelleveren, og det er lettere å kjenne igjen den rosenborgske spillestilen nå enn hva tilfellet var tidligere i år. Høgmo har også sin del av æren for det. Det er godt mulig Tørum har gjort noen eminente grep på treningsfeltet. Det er det vanskelig for meg å si noe om med tyngde, siden jeg sjelden er i Trøndelag, men det var sikkert smart å kreve mer stake av rutinerte menn som Steffen Iversen, Vidar Riseth, Christer Basma og Roar Strand. Kursendringen utover det tviler jeg på at har vært formidabel.

Rosenborg har vunnet seks kamper på rad, men uten å imponere. Rett nok var mandagens 4-0-seier over Odd Grenland av det særdeles solide slaget, men bak resultatet lå et gavmildt Odd-forsvar og en effektiv utnyttelse av de skjebnesvangre feilene. Det er heller ikke mange dager siden Rosenborg selv gikk på et ydmykende tap i cupen, i en kamp der Sandefjord viste seg som det dødelig effektive laget. Fotballen er med andre ord ikke noe mindre rund nå enn før.

Rosenborg har flyt for tiden, og Per-Mathias Høgmo kommer sånn sett tilbake til et dekket bord. Nettopp derfor kommer vi ikke til å få se noen dramatisk kursendring med han ved rattet igjen.

For det er det ingen grunn til.


Slik ender serien

Av Thomas Enger - 21.sep.2006 @ 14:30
En kjapp, nokså meningsløs, men like fullt morsom (for meg i hvert fall), titt inn i krystallkula avslører hvordan serien ender i år.


Jeg skrev en blogg tidligere i årets fotballsesong der jeg raljerte litt over avisenes evinnelige tabelltips før sesongen. Som oftest stemmer jo ”ekspert-uttalelsene” ikke så veldig med virkeligheten, men det er nå engang morsomt å spekulere litt, tippe litt, forsøke å ta en titt inn i glasskula.

Det er seks serierunder igjen. For Rosenborg er det sju.

Jeg legger hodet på blokka igjen og forsøker meg på et slags tips på hvordan det går resten av året. Jeg tar utgangspunkt i de tre topplagenes resterende kamper, vurderer hva de kan ta med seg av poeng fra de ulike oppgjørene, og så summerer jeg opp til slutt.

Jeg oppfordrer samtidig dere til å gjøre det samme. Skriv inn deres egne forslag i kommentarfeltet under bloggen.

Ingen kamper mot slutten er enkle, fordi det kan handle om å beholde plassen i Tippeligaen, vinne den, eller skaffe seg en Royal League-billett som kan gi penger i klubbkassa og erfaring mot andre skandinaviske topplag. I tillegg skjer det som regel noe med hodene til fotballspillere når det nærmer seg slutten av en sesong. Særlig hvis man lukter gull. Bare se på hva som skjedde med både Vålerenga og Start i fjor. Ingen av dem imponerte i de fem-seks siste kampene, for å si det forsiktig.

Brann virker å være på vinnersporet igjen etter en litt treg start på høsten, og de har også hentet inn forsterkninger i form av Eirik Bakke og Ardian Gashi. Laget har likevel tre vanskelige bortekamper igjen, i tillegg til en meget vrien hjemmedyst mot formlaget fremfor noen for tiden - Rosenborg. Skjønt – det skulle man kanskje ikke tro når man så cup-semifinalen mot Sandefjord torsdag kveld…

Jeg tror ikke Brann tar noen trepoengere på utebane av de oppgjørene som står igjen. Et Tromsø-lag i akutt poengnød kommer også til å mobilisere alt de har, og det kan fort bli null poeng for Brann på Alfheim. Hjemme mot Odd og Ham-Kam bør det bli trepoengere, men Lyn på Ullevaal Stadion er ingen lett oppgave. Ei heller Viking borte. Og RBK på Brann Stadion lukter det poengdeling lang vei av.

Jeg tror ikke Brann tar mer enn ni poeng resten av sesongen og ender på en 3. plass.

Rosenborg virket helt inntil torsdag kveld nokså uimotståelige, selv om de langt ifra har imponert rent spillemessig. Rosenborg har også et tett kampprogram igjen. En slik påkjenning skal man aldri undervurdere, særlig når seriegull står på spill, og psykologi vil sånn sett spille en viktig rolle når det drar seg til.

Men RBK har en bred stall med mange kvalitetsspillere, som har bred erfaring med å kjempe om gull. Helgens kamp mot Odd Grenland blir sånn sett en nøkkelkamp, siden det er første dyst i en lang rekke av kamper på kort tid. Får de en god start i Skien, kan det trønderske toget bli vanskelig å stoppe. Deretter venter to hjemmekamper på rad (hengekamp mot Tromsø og mot Lyn). Rosenborg skal være bedre enn begge disse, men det trodde alle om Sandefjord også…

Jeg tror torsdagens tap virker som en vekker for Rosenborg, og at de unngår tap resten av sesongen. Jeg tror også at de bare mister poeng i borteoppgjørene mot Ham-Kam, Brann og FFK. Resten vinner de. Det tilsvarer 15 poeng.

Lillestrøm har en i utgangspunktet greiere reise, med bortekamper mot Molde, Sandefjord og Odd Grenland igjen på programmet. Hjemme møter de ”bare” Stabæk, Tromsø og Lyn – alle hjemmekamper som bør ende med tre poeng.

Molde og Odd er kapable til å slå LSK, selvfølgelig, men jeg tror det blir poengdeling i de to kampene. Dermed ender LSK opp med 14 poeng på de seks kampene som står igjen.


Her er oppsettet:
 
BRANN:

21  Tromsø – Brann                          0p

22  Brann - Odd Grenland                3p

23  Lyn - Brann                                  1p

24  Brann - Rosenborg                     1p

25  Brann - HamKam                        3p

26  Viking - Brann                               1p

Totalt:                                                 9p

ROSENBORG:

20  Rosenborg - Tromsø                    3p

21  Odd Grenland - Rosenborg         3p

22  Rosenborg - Lyn                            3p

23  HamKam - Rosenborg                 1p

24  Brann - Rosenborg                        1p

25  Rosenborg - Viking                        3p

26  Fredrikstad - Rosenborg               1p

 

Totalt:                                                 15p

LSK:

21  Molde - Lillestrøm                         1p

22  Lillestrøm - Stabæk                       3p

23  Sandefjord - Lillestrøm                  3p

24  Lillestrøm - Tromsø                       3p

25  Odd Grenland - Lillestrøm             1p

26  Lillestrøm - Lyn                             3p


Totalt:                                                 14p

Det betyr at Brann får 49 poeng, Lillestrøm får 50, mens Rosenborg blir serievinner med 51 poeng.

Hva tror du? Skriv inn dine forslag i kommentarfeltet under.

Meningsytringer som omhandler mannlige og kvinnelige kjønnsorganer, eller hets i en eller annen form enten mot undertegnede eller andre, blir for øvrig fjernet.

Heia Tufte.

Bli back, talenter

Av Thomas Enger - 11.sep.2006 @ 09:12
Går du med en proffdrøm i magen? Her er et godt råd.

 

Ta en titt på spillerbørsen vår så langt i år. Beste back er på 53. plass. Han er svensk og heter Mikael Dorsin. Backen som ligger noen plasser bak, er 34 år gammel. Han heter Christer Basma.

Vi er med andre ord et godt stykke unna å ha en back-portefølje som toppklubbene ute i Europa studerer med lupe samtidig som munnen flommer over av sikl.

Spillerbørs alene er et elendig argument hvis man skal vurdere backene i norsk fotball. En børs vil aldri være noen hundre prosent fasit i forhold til hvordan en spiller har opptrådt i løpet av en sesong. Og det er på ingen måte like lett å skinne som back som for eksempel spiss, vel og merke hvis du scorer.  En spiss som scorer to mål og har en målgivende pasning, havner fort på Rundens lag hos de fleste aviser og øvrige mediekanaler. En back som gjør det han skal, verken mer eller mindre, havner fort i 5’er-sekken og skiller seg sånn sett ikke ut.

Men en spillerbørs er likevel en god indikator. Og det er et ufravikelig faktum at Norge måtte bruke en midtstopper ute på høyre back i de to første EM-kvalifiseringskampene nå i høst. Anders Rambekk er en klok spiller, så han mestret den omstillingen på en prima måte, men det er et tankekors at vi ikke har bedre backer med norsk pass enn at Åge Hareide må ty til en midtstopper for å fylle opp førsteelleveren sin.

 

I dag virker John Arne Riise, Jon Inge Høiland og Marius Johnsen å være nokså sikre back-kort i Norges landslag. Trond Erik Bertelsen banker ganske hardt på døra, og er nær ved å komme inn (også når ingen er skadet). Bak disse er det rimelig tynt. Jarl Andre Storbæk har vært så vidt innom, det er noen gode unggutter i Lyn, Erlend Hanstveit forsøker med jevne mellomrom å bli proff, Stabæk har fått fram en spennende spiller i Bjørnar Holmvik, Odd har en bra en i Espen Ruud, Molde i Knut Olav Rindarøy, men bortsett fra det, er det magert med talenter på vei opp og fram. (Har jeg jeg glemt noen åpenbare i forbifarten, så send meg en mail (thomas.enger@tv2.no)).

Hvis man ser på norske utenlandsproffer de siste ti årene, er det ikke så voldsomt mange backer som har forsvunnet ut. Vegard Heggem gjorde en bra figur i Liverpool så lenge han var skadefri, mens Stig Inge Bjørnebye hadde en bra karriere på samme fotballøy. Bjørn Tore Kvarme ble solgt mens han var back, men nå er han midtstopper. Og så har vi selvsagt Gunnar Halle og John Arne Riise. Roger Nilsen og Alf Inge Håland ble vel også brukt der ute fra tid til annen. Men etterveksten og eksporten de siste fem årene har vært minimal. For ikke å si lik null.

Hadde jeg vært 14-16 år i dag, og like fotball-gal og proffdrømmende som jeg var den gangen, så er jeg ikke i tvil om hva jeg ville ha satset på. Jeg ville ha gjort alt jeg kunne for å bli en god back. Norge og norske klubblag skriker etter gode backer, særlig norske, og de har gjort det lenge. Hvis man bærer på en proffdrøm, er veien med stor sannsynlighet kortest om man spesialiserer seg som krittslikker på en av sidene. Og særlig hvis man utvikler en særegenhet som gjør at man blir lagt merke til. Man kommer svært langt med ekstrem fart, et heftig skuddbein eller en god innleggsfot. Gjerne i kombinasjon med en solid defensiv legning.

Stig Inge Bjørnebye er kanskje det beste eksempelet vi har på at man ikke nødvendigvis trenger bøttevis med talent for å komme langt. Han var en god spiller, bevares, men ikke en mann med spesielle fotballmessige ferdigheter utover sitt gode venstrebein. Det han kom langt med, var en sterk fysikk, en bunnsolid disiplin og en imponerende treningsvilje. Han sto på. Og proff ble han. Til og med Start-trener.

Å være back er ikke verdens mest glamorøse jobb. Man har et begrenset område å bevege seg på, og gjør man feil – hvilket ikke er uvanlig – har bommertene en lei tendens til å resultere i baklengsmål. Det er sånn sett enklere å være spiss. Ingen forventer at man skal score hver gang, men samtidig er terskelen ekstremt mye høyere for å bli lagt merke til.

Jeg skal på ingen måte påstå at jeg kunne ha blitt proff om jeg hadde satset beinhardt på å bli en god back for 16 år siden, siden jeg knapt nok hadde (og har) et defensivt fiber i kroppen. Men jeg tror sjansene ville ha vært mye større.

Særlig i dette tiåret.


Ikke mobb kameraten min

Av Thomas Enger - 06.sep.2006 @ 22:58

Så lenge John Carew gjør det han kan best, er det ingen grunn til å mase om måltørken hans.

Journalister er fæle folk av og til. Har ikke en spiss scoret mål på en stund, så kommer statistikken fram, og man blir konfrontert – gang på gang på gang – med at man ikke treffer nettmaskene. Helt til man gjør det, og da kommer ”hvor lettet er du nå?” og ”har det løsnet for deg nå?”-spørsmålene.

Det vil journalister fortsette med også, og jeg sier ikke at det er galt å gjøre det. Men for en spiss er det destruktivt. Jo mer man blir minnet på at man ikke scorer, jo større blir presset hver gang man kommer i scoringsposisjon. Da binder man seg. Da scorer man ikke.

John Carew er ikke helt som alle andre spisser. Han kommer neppe noen gang til å bli en garantist for 20 ligamål hver eneste sesong, enten han spiller i Frankrike, Spania, Italia eller Norge. Til det er ”jeg går rett på samma hva jeg støter på”-teknikken hans for uraffinert. Og innimellom ser han direkte klønete ut når han kommer i posisjon til å score.

Men det er ikke et forsvar i verden som synes det er gøy å spille mot John Carew. Kombinerer man de to største fortrinnene hans – styrken og hurtigheten – så får man en kruttpakke som binder opp midtstoppere, som gir dem juling i 90 minutter, og som skaper farligheter på egen hånd - og som også av og til bidrar med scoringer.

Det er antakelig derfor han fortsatt er en spiss Gerard Houllier stoler på i Lyon. Det er antakelig derfor han er blant de første Åge Hareide plukker ut når han skal komponere sin førsteellever. Fordi han bidrar med så mye annet enn mål. Det faktum at han er utpå der, er nok til å binde opp to-tre mann, hvilket kan gi rom for andre medspillere. Så kan de score.

John Carew kommer aldri til å bli noen Ole Gunnar Solskjær foran mål, men han er et angrep alene for det. Og så lenge du fortsetter å bidra for Norge som du gjør, John, med dine muskler og din oppofrende spillestil, så klarer vi å leve med at du ikke scorer så mange mål.

Du er pokker så god for det.


ges beste menn

Av Thomas Enger - 02.sep.2006 @ 22:39

Norge spilte sin hittil beste landskamp under Åge Hareide. Tidspunktet å gjøre det på kunne knapt ha vært bedre.


4-1 over en hvilken som helst motstander i en EM-kvalik – borte – er et resultat som flere enn våre øvrige motstandere i EM-puljen legger merke til. 4-1 er sterkt. 4-1 er imponerende. Og ikke minst:

4-1 gir Norge enorm selvtillit og trygghet inn mot onsdagens Moldova-kamp. Det må vi ta vare på og videreutvikle utover høstens og vinterens kvalifisering. For nå har vi fått den starten de færreste hadde våget å drømme om på forhånd.

Det mest gledelige av alt, var den defensive kontrollen vi hadde. Ungarn skapte svært lite på sin egen hjemmebane, og aggressiviteten, løpsviljen og presset de norske spillerne la ned for dagen, var formidabelt. Det var uten tvil den beste landskampen under Åge Hareides ledelse, og for å være helt ærlig – over all forventning og gledelig overraskende. På forhånd var det flere enn meg som hadde vært fornøyd med uavgjort.

Isteden ble det full pott og en festforestilling nesten fra start til mål.

Utfordringen nå blir ikke å gå i samme fella som etter Slovenia borte i VM-kvaliken. Da var vi høyt oppe etter 3-2, og vi kom raskt ned på jorda igjen mot Skottland på Ullevaal Stadion bare noen dager senere. Vi hadde ikke landet skikkelig før nye 90 minutter med fotball skulle spilles, og floskelen "å nullstille seg" har sjelden vært mer aktuell enn nå.

De norske spillerne bør kose seg med resultatet i kveld, men legge det bak seg allerede på neste trening. Da må fokuset være på Moldova, som bare var 12 minutter unna å holde Hellas til uavgjort lørdag.

Men det som er viktig å ta med seg fra Budapest, er den fandenivolske innstillingen Norge la til grunn lørdag. Taktikken blir helt sikkert noe annerledes på onsdag, siden vi har hjemmebane og Moldova ventelig vil legge seg i forsvar, og det er en situasjon Norge ikke er spesielt komfortable med.

Historikken på Ullevaal er Hareide også klar over, men han har garantert lært av det som skjedde etter Slovenia. Derfor bør vi få se et Norge som kjører over Moldova også, en motstander som vi selvsagt skal være mer enn gode nok til å slå.

Men Ungarn-kampen ga mersmak. Det norske publikummet er klare for mer festfotball. Og denne gangen vil vi se det på norsk jord også.


Hareides viktigste svar

Av Thomas Enger - 17.aug.2006 @ 00:24

Norge skremte neppe vannet av Ungarn med 1-1 mot Brasils B-lag onsdag kveld.

Men viktigere er de svarene Åge Hareide fikk i forhold til det arbeidet han skal gjøre videre.

 

Norge er fortsatt ubeseiret mot Brasil. Det spiller for så vidt liten rolle i den store sammenhengen, selv om det kanskje er viktig rent historisk for et land som er ranket som nummer 49 blant alle verdens fotball-lag. I forhold til det som skal skje i Budapest om to og en halv uke, har resultatet relativt liten relevans, annet enn at det er greit rent psykologisk å ta med seg videre for de norske spillerne.

Brasil stilte på langt nær med sitt beste lag, men det er tross alt Brasil vi snakker om. Og det er noe med å unngå å tape for et slikt stjernemannskap, B-lag eller ikke. Før kampen hadde de færreste regnet med at Norge skulle klare å bryne nebb med de tekniske og fotrappe brassene. At vi tidvis klarte det, og attpåtil ledet etter at en time var spilt, bør Åge Hareide & co si seg fornøyde med. Det kan de ta med seg videre.

Før kampen var det flere som undret seg over hva slags verdi en hjemmekamp mot Brasil kunne ha når man skal møte en helt annen motstander, på opptil flere nivåer, på bortebane snaue tre uker senere. Det var ikke så mye man kunne øve på som ville ha ha relevans i forhold til Ungarn-kampen, ble det hevdet. Nei, det er kanskje riktig. Men alle fotballkamper har en verdi, i den forstand at man får sett an spillere, sjekket formen deres, hvordan de takler et trøkk som Brasil nødvendigvis vil føre med seg, og om man dermed er rustet og kvalifisert til å spille med det norske flagget på brystet også når det er snakk om EM-poeng. 

Hareide fikk også sjekket ut at alt er som det skal med Ole Gunnar Solskjær. Han fikk nok et bevis på at dødballer er Norges viktigste våpen og at Kristofer Hæstad er uvurderlig dersom ballerobring sentralt på midtbanen er et vesentlig punkt i den norske taktikken. Doffen må være alle ballglade midtbanespilleres verste mareritt. Har man ballen i føttene i mer enn to sekunder, så kan man ikke regne med å stå på beina særlig lenger. For da er Doffen der. Han blir viktig for Norge framover. Han er en ballvinner av rang og et uromoment på enhver midtbane.


Norge har fortsatt en del å gå på når det gjelder det defensive arbeidet, og det spørs om ikke Åge Hareide blir nødt til å gjøre et par endringer i den bakre fireren fram mot Ungarn-kampen. Brede Hangeland og John Arne Riise er det vanskelig å komme utenom, og siden Jon Inge Høiland med all sannsynlighet er tilbake igjen i Ungarn-troppen, blir han trolig et førstevalg på høyre back. Erik Hagen, derimot, overbeviste ikke mot Brasil. Han er en nokså primitiv duellspiller som ikke kommer til sin rett mot fotrappe teknikere, og det spørs om ikke Hareide trenger raskere føtter i midtforsvaret ved siden av Hangeland. Både Anders Rambekk og Kjetil Wæhler stiller sterkere i så måte. Trolig velger Hareide en av dem når EM-alvoret begynner, og det gjør han i så fall rett i.

Men det gledelige for Hareide, uansett utgangspunkt før kampen, må være at han føler seg trygg på at han har funnet en firer på midtbanen han kan fortsette å drille inn mot Ungarn-oppgjøret. Han trenger ikke eksperimentere så mye lenger. Doffen og Martin Andresen utfyller hverandre på en prima måte, og Fredrik Strømstad gjør manns jobb og vel så det på høyre flanke. Og når Morten Gamst Pedersen stiller inn venstrefoten, kan hva som helst skje innenfor motstanderens 16-meter.

Norge hadde bare én skikkelig trening i kroppen før Brasil-kampen. Det blir adskillig grundigere forberedelser før de viktige kampene begynner. Norge får anledning til å være sammen opptil flere dager i strekk før oppgjørene mot Ungarn og Moldova, og terping på detaljer blir et stikkord. Hvis vi ser bort fra forsvaret, virker det som om Norge står sterkere nå enn på lenge. Vi har en midtbane som er i ferd med å finne sin form, og et angrep som klarer å skape sjanser på egen hånd nærmest ut av ingenting. I tillegg har vi gode erstattere i disse posisjonene på benken.

Da gjenstår det bare å tette igjen bak.

Der ligger Norges største utfordring i tiden som kommer.


Patetisk, Zidane

Av Thomas Enger - 13.jul.2006 @ 11:05

Zinedine Zidane beklager at 2-3 milliarder mennesker så han skalle ned Marco Materazzi i VM-finalen. Men Zizou angrer ikke. Så hva er det han ber om unnskyldning for da?


Onsdag kveld kom endelig versjonen til VM-finalens desiderte hovedperson, Zinedine Zidane. I flere dager hadde en hel verden lurt på hva Marco Materazzi sa som fikk den 34 år gamle kapteinen, i sin siste fotballkamp, i VM-finalen 2006, til å skalle ned motstanderen sin.

”Det var veldig personlig. Han fornærmet min mor og min søster. (…) Jeg ønsker å be om tilgivelse til alle de små barna som så dette. Det finnes ingen unnskylding for hva jeg gjorde. Men jeg kunne ikke la være. Hvis jeg hadde gjort det, så ville Materazzi hatt rett,” forklarte ballmagikeren.


Unnskyld meg. Men hatt rett i hva da?


At Materazzi er en stygg spiller, er viden kjent og dokumentert. Og det er samtidig en velkjent taktikk blant fotballspillere flest at man forsøker å provosere hverandre til å miste motet, til å miste hodet, enten det er ved gjentatte taklinger av den stygge sorten, eller det er ved bruk av verbal mishandling.


At en hel verden ble spart for den nøyaktige ordbruken til Materazzi, er greit nok. Det skulle vises på tv, og der er det nå engang sånn at visse formuleringer ikke skal formidles via den firkantede skjermen. Men uansett hva som kom ut av den storvokste midtstopperens munn, er det en firebarnsfars plikt å ignorere det. Det er det man forventer av en kaptein. Det er det en hel fotballnasjon forventer av en 34-åring som har vært med på dette før, som kjenner spillets mørke sider, og som ikke minst kjenner konsekvensene av sine handlinger. Isteden velger han altså å skalle ned sin motstander ti minutter før VM-finalen er over, mens det er som viktigst at en kaptein går foran.

("...så ville Materazzi hatt rett".)

Det blir bare patetisk. Og det er liten tvil om hvem som vant holmgangen i hvert fall, selv om Materazzi fikk seg en panne i brystet.
 

Store deler av det franske folk har tilgitt Zinedine Zidane for nedskallingen av Marco Materazzi. En av verdens beste fotballspillere gjennom tidene fortjener respekt av sine landsmenn og fotballelskere for øvrig. Men han fortjener ikke aksept for det han gjorde. Og han bør heller ikke gi seg selv den, slik han indirekte gjorde på tv onsdag kveld.

Zidane skulle ha spasert, alternativt løpt, vekk fra den italienske provokatøren. Franskmannen hadde ikke trengt å smile, men han skulle ha latt være å bry seg. Det hadde vært en handling med ryggrad. Isteden ble det den mest primitive formen for reaksjon man kan tenke seg.

Sorry, Zidane, men du kunne ha latt være. Du kunne ha vist deg som en bedre person enn Materazzi.

Og da ville du ha fått rett. Ikke han.


Trist som faen

Av Thomas Enger - 09.jul.2006 @ 23:43
Å se Zinedine Zidane - i sin siste fotballkamp - skalle ned Marco Materazzi og få direkte rødt kort, er en av de største nedturene jeg har opplevd på lenge.

Det er med en følelse av oppgitthet, tristhet, sinne og frustrasjon disse ordene hamres ned på tastaturet. VM-finalen, en ellers utsøkt tv-opplevelse, ble isteden en nedtur av gigantiske proporsjoner. Ikke fordi Italia vant VM-gull, for det var de vel unt, men fordi Zinedine Zidane fikk direkte rødt kort for en hodeløs nedskalling av Marco Materazzi i 2. ekstraomgang.

Zinedine Zidane, en av de høyest respekterte og anerkjente fotballspillerne verden har sett - ikke bare for sin eleganse og for sine magiske føtter - men også for den hedersmannen han alltid har vært. Så går han hen å gjør dette. I sin siste fotballkamp. I VM-finalen.

Det er bare ikke til å tro. Og det gjør meg trist som faen.

Zinedine Zidane åpnet VM-finalen på et vis som var ment for historiebøkene. Han chippet inn det franske ledermålet fra 11-metersmerket på iskaldt vis, via tverrliggeren og ned bak Gianluigi Buffons målstrek. Det var så vanvittig kjølig å gjøre i en VM-finale, og i det som også var hans siste kamp. Det var akkurat som om det var forhåndsbestemt at Zinedine Zidane skulle få den avskjeden alle unte en av tidenes beste fotballspillere.

Han hadde også en heading i ekstraomgangene som Buffon måtte strekke seg i hele sin lengde for å holde unna nettmaskene. Men i motsetning til VM-finalen i 1998, da han scoret to mål med hodet og vant finalen nærmest på egen hånd, var det hodet som skulle bli hans bane denne gangen.

I et anfall av sinnssykdom, for det kan ikke ha vært noe annet, skallet han til Materazzi. Den italienske bråkmakeren, notorisk kjent for sin hang til å være ufin, kastet seg ned. Men dommer Hector Elizondo gjorde det eneste rette i en situasjon som vil bli spilt om og om igjen på tv-skjermene i tiden som kommer. Zidane selv vil se bildene av seg selv og riste på hodet over sin egen tankesløshet.

Jeg husker jeg skrev innledningsvis i dette mesterskapet, i et forsøk på å skape litt debatt rundt karantenene i VM, at Zinedine Zidane kunne få så mange gule kort han bare ville, fordi han aldri er ufin likevel.

Det er nærmest med sorg i hjertet jeg nå skriver at jeg tok feil. Vi fikk det motsatte bevist i beste sendetid søndag kveld.

En fantastisk karriere er over. Det er bare så forferdelig synd at den skulle ende i skam.

Tidenes comeback?

Av Thomas Enger - 06.jul.2006 @ 00:41
Frankrike fullførte et av fotballhistoriens heftigste comeback onsdag - uansett utfall av søndagens finale.

I 2002 skulle de forsvare VM-gullet fra 1998. Det endte med en pinlig exit allerede fra gruppespillet – uten at de klarte å score et eneste mål. Og årets mesterskap begynte ikke stort bedre. Det ble 0-0 mot Sveits, 1-1 mot Sør-Korea, og det så lenge stygt ut også mot Togo.

Helt til Patrick Vieira scoret det første målet og Thierry Henry det andre i løpet av seks minutter. I løpet av den korte tidsperioden snudde alt for Frankrike. De var videre til åttedelsfinalen, om ikke med et nødskrik, så i hvert fall med et høylydt stønn.

Seieren og avansementet må ha sprøytet uante mengder selvtillit inn i laget, for franskmennene har ikke vært til å kjenne igjen siden. I åttedelsfinalen gikk de videre med 3-1 over Spania, en av favorittene etter lagets blendende forestillinger innledningsvis i VM. Frankrike, et lag delvis bestående av en gjeng aldrende menn som i utgangspunktet skulle synge på siste vers, har isteden sunget som korgutter i tidlig pubertet.

Zinedine Zidane, som spiller sin siste kamp i karrieren på søndag, har nå en alle tiders mulighet til å forlate idretten med flagget til topps. Zidane, spilleren mange hadde avskrevet før VM, men som totalt sett har vært en av de aller beste. Mot Brasil satte han til og med Ronaldinho i skyggen. Og det skal litt til.

Lilian Thuram kom tilbake til landslaget før VM, og han har levert et fantastisk mesterskap. Fabien Barthez, keeperen mange regnet som avlegs allerede før han kom til Manchester United, har bare sluppet inn to mål så langt. Og på midtbanen har Patrick Vieira vært en gigant sammen med Zidane.

Frankrike har utvilsomt våknet fra et fire år langt mareritt. Nå er det bare ett hinder igjen før comebacket er komplett. Det blir i så fall en bragd det skal godt gjøre å kopiere.

Danke Schn!

Av Thomas Enger - 25.jun.2006 @ 00:45
Vertsnasjonen Tyskland seiler opp som en av favorittene i VM. Tilfeldig?

Tyskland har mer eller mindre alltid vært kjent som et maskinmessig lag, som med unntak av VM 1990 - da de gikk til topps - ikke har imponert veldig på sine veier mot gode resultater. Det har alltid vært snakk om tysk grundighet og effektivitet, men det er likevel en stund siden Tyskland som landslag har vært å regne blant de fremste i verden.

I skrivende stund ligger de på 19. plass på verdensrankingen, med lag som Japan, Egypt og Nigeria foran seg på listen. Og i forkant av mesterskapet snakket de færreste forståsegpåere om Tyskland, vertsnasjon til tross, som noen gullkandidat. Det gjorde man heller ikke i 2002. Da kom Tyskland til finalen.

Etter fire strake seire, og tidvis festfotball, er det stadig flere som lar seg imponere av Michael Ballack & co. Folk som har vært anti-Tyskland i en årrekke innrømmer nå at de faktisk heier på Tyskland! Fordi de ønsker at det mest underholdende laget skal vinne!

Så hva er det som har skjedd, egentlig? Hvordan har Tyskland gått fra å være et relativt grått og uinspirerende lag til å underholde, slik som i dette mesterskapet?

Sannsynligvis er det snakk om en veldig god timing av flere faktorer. En rekke spennende spillere er på vei opp og fram for alvor, så som Lukas Podolski, Philip Lahm og Bastian Schweinsteiger, og på hjemmebane – med et entusiastisk publikum som heier dem fram – er det lettere å oppnå gode resultater. Gode prestasjoner får man naturlig nok selvtillit av, og man havner i flytsonen.

I tillegg har de rutinerte og evig styrende Michael Ballack på midten og en Miroslav Klose på topp i kanonform. I tospann med Lukas Podolski terroriserte de det svenske midtforsvaret fredag ettermiddag. Totalt har duoen besørget sju av Tysklands ti mål så langt i VM.

Det er med andre ord en fin blanding av ungt og ”gammelt” i toppform, ispedd en fantastisk entusiasme både fra tribunen og fra spillerbenken, som er årsaken til den tyske suksessen. Se bare på Jürgen Klinsmann, som hopper, spretter, skriker og sparker - det er nesten litt Martin O'Neill over han. Og det er klart Jürgen Klinsmann også skal ha sin del av æren for at Tyskland igjen er kommet i posisjon til å kunne vinne et VM. Klinsmann var en del av den forrige tyske generasjonen som hadde vinnerkultur i blodet. Den ser det ut til at han har tatt med seg i sin trenergjerning også.

Men hvor gode de egentlig er, får vi først svar på i kvartfinalen mot Argentina. For Sverige var ingen målestokk for Ballack & co. Lars Lagerbäcks menn ble tatt på senga, og kom seg aldri lenger opp enn til knestående.

Det store spørsmålet er hvordan det tyske forsvaret, som er blitt pekt på som det svake leddet, vil klare seg mot spillere som Hernan Crespo, Juan Riquelme og Lionel Messi. Det blir en skikkelig test, den første for tyskerne i årets VM.

Inntil da får vi bare takke for fire glitrende kamper så langt.

Stakkars Spania

Av Thomas Enger - 24.jun.2006 @ 00:22
BERLIN (TV 2 Nettavisen): Jeg synes oppriktig synd på Spania.

Spania er laget som, ved siden av Argentina, har imponert mest så langt i VM. De vant sine tre kamper i gruppespillet, men selv om det skulle borge for et gunstig utgangspunkt videre i mesterskapet, er tilfellet det stikk motsatte. Spania har, om de skulle gå hele veien, det desidert vanskeligste programmet av alle 16 lag som har gått videre.

For bare hør på dette: De møter Frankrike i åttedelsfinalen. Klarer spanjolene å slå verdensmestrene fra 1998, venter sannsynligvis Brasil i kvartfinalen. Skulle de klare den biffen også, venter Nederland, Portugal eller England i semifinalen. Tre kanonlag å slå, med andre ord - FØR finalen! Sannsynligvis vil motstanderen i finalen være en enklere opponent å overkomme enn de tre foregående. Selv om ballen er rund. Og alt det der.

Samtidig kan det være over og ut allerede på tirsdag. Frankrike er det ikke godt å si hvor står, etter de noe nervøse opptredenene i gruppespillet. Plutselig kan det løsne for dem også, og da kan det være takk og farvel til Spania. Med spillere som Zinedine Zidane, Thierry Henry og Patrick Vieira på laget og i form, kan alt skje. Mot en hvilken som helst motstander.

Hadde noen spurt meg før VM hvem jeg hadde trodd skulle gå videre av Spania og Frankrike, er jeg sannelig ikke sikker på hva jeg ville ha svart. Nå er det lettest å si Spania, men man vet aldri med Frankrike. Og man vet heller aldri med Spania. Historien har gitt oss mange eksempler på at de faller igjennom når det tetter seg til, når det virkelig gjelder.

Uansett er det liten tvil om hvem som har fått den antatt enkleste trekningen. Italia møter Australia i sin åttedelsfinale, og møter vinneren av Sveits og Ukraina i en eventuell kvartfinale. Det skal en del til om ikke de asurblå er en av fire semifinalister. Selv om ballen er rund. Og alt det der.

England møter Ecuador i sin åttedelsfinale, og bør ha en grei passasje til kvarten. Men jeg er redd det er slutt for Svennis & co der. For i kvartfinalen venter enten Portugal eller Nederland.

Her i Tyskland regner alle med at vertslandet skal slå Sverige. Gjør de det, venter sannsynligvis Argentina i kvartfinalen. De møter Mexico, en motstander som bør være overkommelig av VMs mest fargerike lag så langt.

Men kommer det ingen overraskelse da? Som det alltid gjør?

Jo, kanskje. I så fall har jeg mest tro på Sveits, som har imponert defensivt i gruppespillet. De har ennå ikke sluppet inn mål, og har spisskompetanse framover på banen. Ukraina, Australia, Ecuador og Mexico skal ikke være gode nok til å kjempe om medaljer. Selv om ballen er rund. Og alt det der.

Vi har med andre ord knapt rukket å trekke pusten etter den heseblesende avslutningen på gruppespillet, før alvoret begynner. Så buckle opp, folkens, som de sier i Holywood:

Det er først NÅ det virkelig begynner.

VMs tristeste syn del 2

Av Thomas Enger - 21.jun.2006 @ 13:29
Ronaldo var fotball-VMs tristeste syn. I hvert fall helt til tirsdag kveld klokka 21.02.

Ronaldo er blitt utskjelt av de fleste så langt i VM. Fansen vil ikke ha ham på banen, folk flest har en mening om hans stadig trangere fotballdrakt, eksperter synes han ser keitete, sliten og utrent ut, og presset mot trener Carlos Alberto Parreira er enormt. For det er hevet over enhver tvil at Ronaldo er langt unna sin beste form, og at det finnes andre mer veltrente alternativer på benken.

Tidligere i VM omtalte jeg Ronaldo som VMs tristeste syn, basert på hans prestasjoner så langt i mesterskapet. Tirsdag kveld, om lag et minutt ut i kampen mellom Sverige og England, kom det ett til. Et som kanskje er enda verre, eller i hvert fall tett opp mot det.

Michael Owen, en tidvis skadeforfulgt spiller, ødela kneet sitt og er ute i fem måneder. England hadde ikke før fått Wayne Rooney tilbake fra skade, før en ny spiss måtte ut på båre. Michael Owen, spissen som tok fotballverdenen med storm da han rundet halve Argentina i 1998 og banket ballen i nett-taket. Superhelt for sine mål i Liverpool-trøya og for sine øvrige bidrag for Three Lions. Skadet igjen. Ute av VM.

Trist. Veldig trist. Særlig siden forventningene var enorme til hva han kunne utrette sammen med Wayne Rooney på topp. Kanskje Owen ville finne tilbake til sitt gode, gamle jeg? Kanskje duoen ville skyte England til himmels, til landets første VM-triumf på 40 år?

Det ble med en tremeterspasning innover i banen. Han traff en medspiller. Det er også det beste man kan si om situasjonen. Vi får kanskje aldri se hva Michael Owen kunne ha skapt sammen Wayne Rooney, selv om begge er unge.

Det var bare så vidt Owen rakk fotball-VM på grunn av et beinbrudd i kampen mot Tottenham nyttårsaften. Man var svært usikker på hvor han sto hen rent formmessig i forkant av mesterskapet. Og selv om han var svak i åpningskampen mot Paraguay, og ikke så voldsomt mye vassere i det kjevebrekkende oppgjøret mot Trinidad og Tobago, så kan man aldri avskrive Michael Owen. Han er en spiss som alltid vil kreve mye av et forsvar, gitt hans raske føtter og evne til å komme seg i scoringsposisjoner.

Nå er han ute av VM. Jeg skriver det en gang til: Det er trist. Veldig trist.

Det gjenstår å se hva det vil bety for Englands videre sjanser i fotball-VM. Det trenger ikke bety så mye. Rooney var endelig tilbake i aksjon igjen, og han var god i de 69 minuttene han spilte. Han får trolig med seg fyrtårnet Peter Crouch i resten av mesterskapet, en spiss som har overrasket de fleste med sin langbeinte, hengslete og tidvis krøkkete spillestil. Men han har et VM-mål i kroppen før sluttspillet begynner, selv om han måtte bruke flettene til en T&T-spiller for å få det til.

Det er mange nordmenn som elsker engelsk fotball, og som i Åge Hareides fravær på indre bane håper at Sven-Göran Erikssons menn skal gå hele veien i Tyskland. Det kan de fortsatt klare.

Men det blir uansett uten Michael Owen.

P tide ta til fornuften

Av Thomas Enger - 19.jun.2006 @ 12:13
Er det ikke snart på tide å gjøre noe med fotball-reglene? I hvert fall deler av dem?

VM er over oss så det holder. Snart har alle lag vært igjennom to innledende kamper, men allerede er det spillere som ikke får lov til å være med i det siste oppgjøret i gruppespillet. De har enten fått rødt kort eller to gule, og dermed er det opp på tribunen.

Er det ikke snart på tide å ta til fornuften?

Slik reglene er i dag, og slik dommerne håndhever dem, skal det ikke mye til å pådra seg et gult kort. Snart er det nok å knyte enkelt- istedenfor dobbeltknute på skoene for å bli notert i dommerens lille bok, og det skulle ikke forundre meg om det snart kommer en regel som sier at alle SKAL bruke Fifas nye deodorant også. Den med anti-svette-garanti.

Det har ikke vært noe spesielt stygt VM så langt. Likevel er det blitt delt ut ti røde kort. Ti spillere har i skrivende stund pådratt seg to gule kort, og de må følgelig stå over den siste innledende kampen. Hadde man tatt med seg kortene etter gruppespillet også, kunne dette mesterskapet langt på vei ha blitt avgjort fordi en nøkkelspiller eller to hadde snakket på seg et gult kort for mye.

Zinedine Zidane er en av Frankrikes viktigste spillere. Han er lagets kaptein, men i Frankrikes avgjørende gruppekamp mot Togo må han sitte på benken. Han har fått to gule kort. Det har ikke vært spesielt stygge forseelser han har begått, men likevel er systemet slik at han - og Frankrike - skal straffes.

Personlig synes jeg Zidane kan få så mange gule kort han bare klarer. Han er aldri noen stygg spiller uansett. Tvert imot, han er svært vakker – med måten han regelrett danser fotball på. Det ser til tider ut som om det er et magisk felt rundt ham som ingen slipper innunder. Når Zidane er i form, slik han var mot Sveits i åpningskampen, er han så fotballgrasiøst deilig å se på at det burde være straff i seg selv å utestenge han.

Men det var en avsporing. I hvert fall en halvveis en.

I et VM skal det beste laget igjennom totalt sju kamper dersom man skal stå igjen med den attråverdige pokalen til slutt. Med dagens reglement, og med dagens dommere, skal det godt gjøres om et lag kommer seg helskinnet gjennom hele mesterskapet uten noen form for kollektiv avstraffelse. Frankrike har to mann ute allerede i neste kamp – før man er ferdig med gruppespillet.

Hallo? Er det ikke snart på tide å gjøre noe med reglene?

Jeg er i utgangspunktet tilhenger av at dommere slår ned på det man har definert som gule kort-forseelser. Usympatisk spill, sabotasje – slike ting – ja takk. Gi dem kort med en gang. Spillere som får direkte rødt kort for en stygg albue, a la den Daniele De Rossi plantet i fjeset på Brian McBride - ta dem ut av fotballen. La dem få vite at slikt ikke kan få passere uten at det blir alvorlige konsekvenser av det. Men en ærlig takling? Litt munnbruk mot dommeren, svært ofte berettiget og fortjent i kampens hete når man har 200 i puls?

Kom an. Som de sier i Bergen.

I VM er det dommere fra alle hjørner av jordkloden. De er vant til å dømme i sine hjemlige ligaer, der kulturen kanskje er litt annerledes i forhold til den standarden det blir forventet av en i et verdensmesterskap. Kortene sitter tradisjonelt svært løst, antakeligvis fordi man har lest seg opp på reglementet og funnet ut at sånn og sånn skal det være i et VM.

Det blir, naturlig nok, lagt opp til én norm, men i en idrett der skjønn så til de grader er med i bildet, kan man ikke forvente seg noen slags standardisert bruk av dette skjønnet. I hvert fall ikke når dommernes utgangspunkt er svært forskjellig, gitt de omgivelsene de vanligvis har. Derfor blir det delt ut svært mange gule kort også. Dommerne skal markere seg, liksom. Vise at de har forstått reglene de også. Så kanskje de til og med får dømme mer i mesterskapet.

Cristiano Ronaldo er en spiller det er lett å elske og lett å hate. Han kan drible 12 mennesker i en heis, to ganger, men likefullt kaste seg ned når han skjønner at han ikke kan nå ballen. Det har skapt et dilemma for dommerne, som ofte ikke klarer å skille mellom når han detter på grunn av en takling, eller om det faktisk er snakk om filming. Filming skal man, som kjent, få gult kort for nå for tiden. Så Ronaldo kan risikere å få gult kort for en forseelse som isteden skulle ha gitt ham frispark.

Men hvis det skjer to ganger - noe som fint kan skje i Ronaldos tilfelle - skal han da bli utestengt i den neste kampen?

Det er i så fall usedvanlig brutalt og på grensen til det hodeløse.

Nei, Fifa. Det må kunne gå an å ha et system som i større grad skiller mellom de grisete og de snillere spillerne. Enten det, eller så må grensen for hva som kvalifiserer til utestengelse, heves noen hakk. Det gir publikum flere muligheter til å se sine elskede spillere, og vi vil ikke få situasjoner der trenerne blir nødt til å spare sine spillere av frykt for å miste dem i neste kamp - som er enda viktigere.

Det gir i hvert fall ikke bedre og mer underholdende fotball. Og er ikke det noe av poenget?

Mas, mas, mas ? over hele linja

Av Thomas Enger - 15.jun.2006 @ 10:28
Går det an å bli lei av Wayne Rooney?

Selvsagt, hvis man er Liverpool-, Arsenal- eller Chelsea-fan midt under Premier League-sesongen, men nå? Midt under VM?

For engelskmenn i VM-rus finnes det ikke noe viktigere tema for tiden. Skal Wayne Rooney spille eller ikke? Er foten hans leget? Vil han rekke å komme i kampform innen VM er over?

Spørsmålene er blitt stilt på samtlige engelske pressekonferanser siden VM-forberedelsene begynte. Og helt siden Wayne Rooney skadet seg i oppgjøret mot Chelsea på tampen av Premier League-sesongen, har hele England holdt pusten. Klarer vi å vinne mesterskapet uten vår fremste spiss på banen?

Sjelden har et brukket bein i foten fått mer medieomtale. Og sjelden har det vært mindre interessant å lese om eller lage spekulasjonssaker rundt hvorvidt den 20-årige kraftspissen skal spille mot Trinidad og Tobago eller ikke. For selvsagt skal han ikke spille fra start. Sven-Göran Eriksson er ikke så dum at han gambler med Rooneys fremtidige VM-deltakelse mot et av VMs antatt svakeste lag – når England allerede har sikret seg tre poeng fra den første kampen. T & T skal ikke være noen målestokk for England, verken med eller uten Rooney.

Så hva maser man så voldsomt om da? Hvis England skulle ta ledelsen, eller lede komfortabelt, blir Rooney sikkert sittende på benken hele kampen igjennom. Og hvis England mot formodning skulle ligge under, eller sårt trenge en scoring for å avgjøre kampen, så kan det være duket for Rooney de siste ti minuttene eller kvarteret. Men det skal ekstremt mye til om Eriksson velger å gamble med sin kanskje viktigste spiller.

England er for øvrig avhengig av slagkraft på topp om de skal lykkes i VM. De har Peter Crouch, ikke akkurat noen garantist for målorgier, de har Michael Owen – en spiller som har gått skadet lenge og ikke vist scoringsform på en stund – og på benken sitter en Arsenal-spiss som ikke engang har spilt en Premier League-kamp. Det er ingen tvil om at Sven-Göran Eriksson er dårlig forspent på topp. Og det er ingen tvil om at England trenger Wayne Rooney.

Men ikke når det ikke er prekært. Hvis det er noe som er sikkert, så er det at England har nok TNT i laget til slå T & T. Også uten Wayne Rooney.

Det er synd å si det, eller å måtte innrømme det, men det er leit å være på grensen til lei alt som har med Wayne Rooney å gjøre - allerede før han har spilt et eneste VM-minutt.

Forventningspresset på den stakkars medie-drøvtygde spissen, når han først blir spilleklar igjen, vil uansett være enormt. Men først da vil det også bli interessant å lese om han igjen.

VMs tristeste syn

Av Thomas Enger - 14.jun.2006 @ 11:44
VM er så vidt i gang, og de fleste lagene har vært igjennom sine første kamper. Det er liten tvil om hva som har vært VMs største skuffelse så langt.

Brasil, den største favoritten av dem alle, vant 1-0 over Kroatia tirsdag kveld. Fra start stilte trener Carlos Alberto Parreira med Ronaldo på topp, spissen som bare er to VM-mål unna å tangere Gerd Müller i antall scorede VM-mål. Ronaldo – bare navnet var nok til å sette en støkk i ethvert motstanderlag for noen år siden. Han deltar i sitt fjerde VM, ble toppscorer i det forrige, men er så langt unna toppformen nå at det faktisk er pinlig.

Mot Kroatia manglet han alt det Ronaldo tidligere har vært kjent for – rykk, fart, driblinger, raid, mottak, avslutninger. Tilbake står en fetladen, ukoordinert og spilletrøtt spiss. Han lyktes knapt nok med noe i tirsdagens oppgjør.

Det var i sannhet et trist syn.

Vi skal selvfølgelig være klar over at Ronaldo har slitt med skader i store deler av sesongen, at han ikke har fått trent skikkelig i forkant av mesterskapet, og at han har vært under et massivt press på grunn av en rekke negative medieoppslag. Det skjer alltid noe rundt Ronaldo, enten han spiller eller ikke.

Men det er på grensen til rørende å høre trenerens uforbeholdne tillit til Ronaldo. På bakgrunn av meritter er det fortjent. Alle vet hva Ronaldo har utrettet før, og hva han kan. Spørsmålet mange stiller seg, er om vi noensinne vil få se hans fulle potensial igjen.

Det er godt mulig vi får det, men det skal mye til om vi gjør det i dette mesterskapet. Om han klarer å kapre en plass i Real Madrids førstelag igjen når Primera Division begynner å rulle til høsten, stiler jeg meg også tvilende til.

For hans egen del hadde det kanskje vært like greit å la han stå av resten av mesterskapet så ikke Tyskland-VM kun blir et pinlig sorti for en av verdens beste spisser. Det fortjener han ikke.

Og Gudene skal vite at det er nok av andre gode spillere i Brasils landslag som kan fylle hans plass. Etter det han presterte mot Kroatia, skal det ikke så veldig mye til.

Dessverre.

Carews store ansvar

Av Thomas Enger - 01.jun.2006 @ 23:16
Norges suksess i den forestående EM-kvalifiseringen er i stor grad avhengig av om John Carew lykkes eller ikke.

Norge har ikke så mange offensive strenger å spille på, men det er for lengst opplest og vedtatt at vi er gode på dødballer. Når Morten Gamst Pedersen treffer på sine cornere og frispark, hvilket besynderlig nok er altfor sjelden når han har det norske flagget på brystet, er Norge farlige. Det så vi mot Paraguay. Vi har sett det før. Og vi kommer til å se det igjen.

Norges andre offensive pre heter John Carew. Mot Sør-Korea var han nok en gang god, og nok en gang var han farlig. Men - og det er det store minuset ved Lyon-spissen - nok en gang gikk han målløs av banen.

John Carew har spilt 54 landskamper for Norge. Han har scoret 13 mål. Det tilsvarer at han scorer i hver fjerde kamp omtrent. Mot Sør-Korea skapte han to store muligheter nærmest ut av ingenting, men det sviktet i avslutningsøyeblikket. Og etter kampen fikk han en form for refs av landslagssjef Åge Hareide fordi vi ikke var presise og gode nok foran mål. Norge - og John Carew - er kort og godt nødt til å bli mer effektive innenfor motstanderens 16-meter.

Jeg er mektig imponert over karrieren til John Carew. Og suksessen han har oppnådd, er ikke tilfeldig. Han er lynrask, råsterk, god i lufta og en fargeklatt i ethvert fotballmiljø. Han slo seg raskt fram i norsk fotball via Lørenskog og Vålerenga til Rosenborg. Etter ytterligere suksess i Trondheim ble han raskt solgt videre til utlandet. Han har hatt suksessrike opphold både i Spania, Italia, Tyrkia og Frankrike, og nå er han sogar fransk seriemester.

John Carew mangler imidlertid to ting for å bli en spiss på lik linje med for eksempel Thierry Henry. Henry har også fart og styrke, men franskmannen har i tillegg meget god teknikk samt ekstreme ferdigheter foran mål. Han er en garantist for godt over 20 mål hver eneste sesong i Premier League.

John Carew kan tidvis se litt keitete ut rent teknisk, og innimellom er det lett å få inntrykk av at flaks snarere enn dyktighet er årsaken til at ballen havner i nettet. De gangene han er i flytsonen, ser det derimot briljant og elegant ut. Og da scorer han også tre mål i en kamp. Hadde han trent mer og mer spesifikt på avslutninger også, slik Ole Gunnar Solskjær nærmest gjorde til en livstil både før og etter han ble proff, ville ikke John Carew ha stått tilbake for noen. Selv ikke Thierry Henry.

Det ble åtte seriemål på Lyon-spissen i år. Han hadde både Juninho, Sylvain Wiltord og Fred foran seg på toppscorerlisten. Carew scoret i de tre første serieomgangene, så gikk det ni runder før han var frampå igjen. Det er også ett av Johns problemer. Det kan ofte gå svært lang tid mellom nettkjenningene.

Men det som er bra med John, er at du aldri kan avskrive han. Han er en konstant trussel mot ethvert forsvar, og han binder lett opp to forsvarere alene med sin hurtighet og styrke. Det skaper rom for andre. Det skaper usikkerhet i motstandernes forsvar. Og der har Norge en stor fordel.

Vår suksess i EM-kvalifiseringen avhenger av at John Carew er i form. Først av alt må han være skadefri, og dernest må han bli bedre foran mål. Norge vil ikke skape like mange sjanser som Valencia, Roma, Besiktas eller Lyon, men vi må ta bedre vare på de mulighetene vi får.

Så hør på sjefen din, John. Tren på avslutninger. Vi er altfor avhengige av deg.

Ingen tid miste, ge

Av Thomas Enger - 24.mai.2006 @ 23:29
For at Norge skal begynne å vinne fotballkamper igjen, er det særlig ett sted Åge Hareide bør ha fokus.

Før landskampen mot Paraguay sto Norge med fem strake tap. Det så en stund ut til at vi skulle gå på vårt sjette, takket være markeringssvikt og manglende fart i midtforsvaret, men heldigvis hadde Frode Johnsen en magnetpanne som tiltrakk seg det meste av baller som løftet seg fra den hullete Ullevaal-matta. Det reddet oss på en kveld som nok en gang avslørte at Norge sliter med den defensive organiseringen.

Åge Hareide innrømmet etter kampen at han ikke hadde fokusert noe på det defensive før Paraguay-kampen. Norge skulle tørre å skape noe offensivt denne gangen, og på en så kort samling før en landskamp ville han heller ikke terpe defensive detaljer. Det er forståelig. Men like fullt er det der han bør sette inn trøkket nå.

Vi fikk fem i fleisen av USA og to hver av Senegal og Mexico. Å slippe inn to mål også mot Paraguay – hjemme – er for svakt, selv om motstanderen er VM-klare aldri så mye. Det er ikke lett å vinne fotballkamper når man til stadighet må besørge mer enn to mål selv. Norges offensive våpen begrenser seg også hovedsakelig til Morten Gamst Pedersens dødballer og John Carews dagsform, og begge svinger for mye i prestasjonene til at vi kan regne med å score tre mål til enhver tid. Vi skaper sjelden mange sjanser utfra situasjoner som oppstår utenom nettopp dødballer.

Men dette er velkjent. Det er jo slik Norge var gjennom hele VM-kvalifiseringen, og det er slik Norge er nå. Da, som nå, slipper vi inn for mange lettkjøpte baklengsmål, og de vi fikk imot oss på Ullevaal Stadion onsdag kveld, var av en slik sort. Det har også vært ett av Hareides refrenger på pressekonferansene i etterkant: ”Vi har ikke råd til å gi bort sånne mål i internasjonal fotball”.

Klarer man ikke å tette igjen bakover, er det vanskelig å vinne fotballkamper. Så enkelt er det. Og et vinnerlag skapes som oftest via trygghet bakover på banen – ikke framover. Dette vet Hareide også. Og det er fint at han vil skape begeistring via offensiv trøkk, noe Norge tidvis også lyktes med onsdag kveld. Men det er ikke nok til å ta oss til noe mesterskap. Til høsten begynner EM-kvalifiseringen, og Norge har en lang vei å gå før vi med hånden på hjertet kan si at vi stiller godt forberedt. I hvert fall defensivt.

Så det er bare å begynne å terpe forsvar, Åge. Du har ingen tid å miste.

Fotballen er rund, den

Av Thomas Enger - 08.mai.2006 @ 13:47
Som alltid før en Tippeliga-sesong er det store diskusjoner. Hvem vinner, hvem rykker ned, hvem blir den store overraskelsen og hvilke spillere vil slå igjennom og bli våre nye yndlinger. Det pågår over hele landet, i lunsjpauser, rundt middagsbord, på cafeen eller på sengekanten, og det har en naturlig tendens til å tilta i dagene før sesongstart.

I en avisredaksjon, sånn som vår, begynner man gjerne lenge før. Man skal jo, som kjent, tippe en tabell og presentere lagene, støvsuge dem for svakheter og styrker, intervjue spillere og trenere, og komme opp med en noenlunde edruelig begrunnelse for hvorfor vi tror det skal gå både sånn og slik.

Sesongen 2006 var intet unntak. Internt var de fleste skjønt enige om at kampen om ligagullet ville stå mellom Rosenborg og Lillestrøm, med Vålerenga på plassen bak. Brann, Start og Viking var vi mer usikre på, mens det ikke var noen som helst tvil om hvem som skulle rykke ned.

Sandefjord, det nyopprykkede laget fra hvalfangerbyen, hadde ikke nubbetjangs, var refrenget som gikk igjen. Laget hadde hentet mye rusk og rask fra fotball-Norge og -Sverige, men stort sett spillere som enten var på vei ned eller som ingen knapt nok hadde hørt om før.

Vi hadde også en lang disputt om hvorfor vi skulle plassere Molde over Stabæk på tabellen. (eller var det omvendt?) Og hvorfor i alle dager skulle Lyn på død og liv være med og kjempe om gullet? Brann var også virkelig ute på viddene i ukene før seriestarten, så hvorfor skulle man ha med dem i gullkampen?

Har man en forkjærlighet for en spiller eller et lag, vil man jo nødig gi seg i slike diskusjoner. Jeg bare nevner kort at det finnes opptil flere bergensere i redaksjonen.

Etter seks serierunder er det derfor med en viss undring og ektefølt begeistring jeg konstaterer at vi har bommet relativt kraftig på de fleste lagene, med unntak av Lillestrøm. At Vålerenga skulle ligge på en 11. plass etter seks kamper, ville antakelig ha påkalt opptil flere hoderist og ”herregud, dere har ikke peiling”-mailer. Sandefjord er hyggelig plassert midt på tabellen, mens Odd er helt oppe på en 3. plass. Vi diskuterte en stund om Skienslaget ville havne på kvalifiseringsplass eller bare havne så vidt over streken.

Så hvorfor gjør vi dette da? Hvorfor må vi som forvalter denne fantastiske idretten for dere lesere, på død og liv komme med disse fordømte tabelltipsene våre når vi kun en sjelden klarer å treffe på mer enn et par plasser?

Fordi det er gøy. Fordi det er gøy å tippe, det er gøy å diskutere spillere og lag opp mot hverandre, og fordi det skaper debatt og interesse. Fordi det er med på å bygge opp en forventning om sesongen som skal komme, og alle de herlige opplevelsene og skuffelsene som venter oss.

Og det er jo fortsatt 20 serierunder igjen. Sandefjord kan fort havne der alle tippet dem, og Rosenborg kan fort ta noen skritt til lenger opp på tabellen.

Ta for øvrig en titt på tabelltipset vårt før fjorårets Premier League-sesong og sjekk det opp mot fasiten.

http://pub.tv2.no/nettavisen/sport/pl/article433240.ece

Jeg bare nevner det.

Og hvis du lurer på hva vi tippet før årets Tippeliga-sesong:

http://pub.tv2.no/nettavisen/fxt/article593281.ece

Og hvem var det igjen som sa at fotballen er rund...

Kunstig fotballdebatt

Av Thomas Enger - 19.apr.2006 @ 11:27
Det kan ikke være mye tvil om hva som må til for å forlenge den norske serien i begge ender – eller legge den helt om etter en internasjonal modell.

Den første serierunden er unnagjort på til dels elendige norske baner. I Kristiansand var det så vidt det var mulig å spille fotball, og på potetjordet i Fredrikstad var det heller ikke mye som minnet om norsk vår.

Per-Mathias Høgmo har tatt til orde for å forlenge den norske ligaen i begge ender av sesongen, og også inkludere flere lag i den øverste serien i Norge. Landslagssjef Åge Hareide synes vi bør ha en seriemodell som er mer tilpasset det øvrige Europa, med kamper om høsten og vinteren, og mer eller mindre spillefri i sommermånedene da det virkelig går an å spille fotball på gode baner i Norge.

I utgangspunktet har jeg ingen motforestillinger mot noen av forslagene. En større liga vil øke interessen ytterligere for norsk fotball. Og skulle Norge klare å kvalifisere seg til et EM eller VM - som spilles om sommeren når de øvrige ligaene i verden har pause - vil det lette organiseringen av den norske ligaen betraktelig med en slik seriestruktur. Det blir som kjent kaos, lange sesonger og stor belastning på enkelte spillere med et stort mesterskap på toppen av de 26 kampene som skal spilles i Tippeligaen hvert år.

Hareides modell er også gunstig dersom norske lag gjør det godt i europacupene. Slik sett kan de stille bedre forberedt, med kamptrening i kroppen, i møtet med topplag fra for eksempel England, Italia, Frankrike og Spania. Disse kampene, vel å merke dersom man klarer å komme seg et stykke ut i turneringene, faller som regel når norske lag er midt i oppkjøringsfasen fram mot seriestart. Ja, vi har Royal League og en drøss med treningskamper i disse periodene, men det er tross alt noe ganske annet.

Jeg er mer skeptisk til hvor mulig det er å gjennomføre slike endringer, hypotetiske eller ikke, i hvert fall dersom misnøyen og skepsisen til kunstgressbaner og innendørshaller vedvarer. Det vil ikke være mulig å spille fotball i Norge i februar eller mars uten kunstige gressbaner. Det er ikke nok å ha baner med undervarme, slik kravet er nå. Og er publikum virkelig villige til å sitte ute på iskalde arenaer vinterstid?
Samtidig er det en rekke faktorer å ta hensyn til:

* Landslaget vil neppe få attraktive motstandere dersom det er kunstgress på Ullevaal.
* Spiller man fotball på en blanding av kunstgress og naturgress i løpet av en sesong, øker sjansen og sannsynligheten for skader.
* Spiller norske lag på kunstgress, har de en stor fordel på hjemmebane og en stor ulempe på utebane i europacupene. (Ja, det er tillatt å spille på kunstgress i europacupene, red.anm)
* For å kunne legge om seriesystemet i Norge, må lagene som tviholder på naturgress, kunne garantere for at banene er spillbare også når det er minusgrader og snø både i lufta og på bakken for øvrig. Slike løsninger er ekstremt kostbare og arbeidskrevende, og de færreste klubber vil ha økonomi til å kunne klare det.

Debatten er med andre ord relativt meningsløs så lenge det ikke er konsensus blant spillere, trenere og øvrige ledere om at lagene bør ha kunstgress på sine hjemmebaner, eventuelt med muligheten til å ha tak over. Inntil den avklaringen, hvis den skulle komme, er på plass, er det ingen vits i å diskutere andre ligasystemer.

Det har vi kort og godt verken klima eller økonomi til å kunne gjennomføre.

Frste innlegg

Av Thomas Enger - 03.apr.2006 @ 17:20

Velkommen til min blogg!


november 2007
ma ti on to fr l s
      1 2 3 4
5 6
7
8 9 10 11
12 13 14 15 16
17
18
19 20 21 22 23 24 25
26 27 28 29 30    
             
hits